Lindas

The feelin' of flying

2012-01-08T22:33:00.000+01:00

Yes, I admit that I wish I could fly sometimes. Just leave the ground, and watch everything from the sky sometimes. It's unreal, but imagine; the feelin' of flying... Yes, I admit that I wish I could cry sometimes, and I sometimes do. just lean my head on your shoulder and be a child, for a while. It's unreal, but imagine; the feelin' of crying... (The september when)

Bli litt bedre kjent med meg (tidsfordriv)

2011-12-29T13:06:00.001+01:00

1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder
30 år, 5 mnd og 24 dager

2. Tror du at du har giftet deg til da?
Det gjorde jeg unna da jeg var 21...

3. Hvem snakker du mest med på msn?
Snakker ikke på msn lenger

4. Husker du hvor du var 11. September 2011?
Nei, aner ikke! Jeg husker hvor jeg var den datoen for 10 år siden, men ikke hvor jeg var for 3 mnd siden...

5. Hvem ringte deg sist?
Nevøen min Mads, som fikk ny mobil til jul.

6. Hvilken CD står i CD-spilleren din?
Valkyrien Allstars, Ingen hverdag mer

7. Har du kjæledyr?
Ja, katten min Figaro. Han er ikke spesielt kjælen lenger, men... Bare gretten og glefsete.

8. Når var siste gang du drakk kaffe?
2 timer siden

9. Er foreldrene dine gift?
Ja, med hverandre! ;)

10. Når så du din mor sist?
1. juledag

11. Liker du å reise med fly?
Ja, så lenge jeg ikke begynner å tenke for mye på hva det er jeg faktisk holder på med. Men liker at det går fort.

12. Hvor mange land har du bodd i?
Ett - kjære Norge

13. Hvor mange byer har du bodd i?
By og by... Vatnestrøm, Flekkerøy, Haukelisæter, Flekkerøy, Stabæk, Flekkerøy, Kristiansand, Vennesla, Øvrebø

14. Hvor mange søsken har du?
3 eldre søstre

15. Kan du plystre?
Jepp, både på utpust og innpust

16. Hva var det siste du spiste?
Snop i går kveld... Skal spise frokost nå snart. :)

17. Hva er din favorittiskrem?
Hennig Olsen Is

18. Hva ser du frem til?
Å klare vektmålet mitt, forhåpentligvis innen 5 mnd

19. Er det noe du vil fortelle til noen?
Ja, det vil jeg tro.

20. Hva gjør du om en time?
Gjør meg klar til å ut av hus

21. Liker du kaffe?
Ikke svart kaffe, men liker mocha og latte og sånt. Åh, også kaffe baileys!

22. Hvor mange kopper kaffe om dagen?
Det er ikke mange. Vanligvis 0.

23. Er noen forelsket i deg?
Det hadde jo vært hyggelig isåfall

24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene?
Trives nok best med å sove med gubbis.

25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen?
Jah! Opptil flere ganger. Ble kasta på ganga en gang også.

26. Kan du spille poker?
Kan og kan. Jeg kan sånn ca Texas Hold'em, men jeg er ikke spesielt god.

27. Er du forelsket i noen?
Etter 10 år vet jeg ikke akkurat om jeg er forelsket, men det er himla godt å kjenne at jeg elsker mannen min!

28. Har du noen gang vært i Canada?
Nei

29.Hva var den siste sangen du hørte på?
Oi, si det. Hørte på ei spilleliste på Spotify mens jeg dusja igår, men hadde den på Shuffle, og husker ikke helt hvilken som var sist.

30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg?
Ja

31. Hvor mange land har du besøkt?
- Norge, Danmark, England, Tyskland, Italia (en halv dag), Sverige, Østerrike, Portugal, Spania, Tunisia, Gran Canaria (ikke helt et land, gjerne?), Kreta, Kypros.

32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål?
Engelsk

33. Har du lyst på piercing eller tatovering?

Har vel litt lyst på en tatovering ja, men det er så skummelt. Vurderer en til 30-årsdagen.

34. Har du noengang vært i en ambulanse?
Ja, men da var den ingen ambulanse lenger. Da jeg var veldig liten, hadde mamma og pappa kjøpt seg bil, som hadde tjent som ambulanse tidligere, men nå var den lakkert blå.

35. Svømmebasseng eller hav?

Hav

36. Hvordan er været hos deg?
Blåsete, regn og surt

37. Spiser du frokost daglig?
Jepp, fungerer ikke uten

38. Hva er din favorittting å bruke penger på?
Musikk. Og helst i "gammeldags" CD-form

39. Hva var det siste du kjøpte?
Mat på butikken.

40. Hva er ditt favorittprogram på TV?
En stund gikk jeg skikkelig opp i The Real Housewives of New York, New Jersey, Beverly Hills... You name it! Trist, men sant.

41. Kan du rulle med tungen?
Ja

42. Kan du dykke uten å holde for nesa?
Nei. Jeg dykker sjelden. Da ødelegger jeg sminka, og får trøbbel med linsene.

43. Sover du med bamser?
nei

44. Hva er din blodtype?
Har ikke peiling

45. Er alt lov i krig og kjærlighet?
Nei. Henviser til kardemommebyloven.

46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine?
Hvit

47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene dine?
Ja

48. Sover du med døren åpen?
Det hender. Hvis Adrian er syk, er det en ekstra trygghet om dørene står åpne mellom oss. Men jeg foretrekker å ha den lukket.

49. Er du voksen?
Næh!

50. Har du tatt sol den siste måneden?
Nei

51. Kan du skifte olje på en bil?
Nei, ikke om det så smalt!

52. Har du fått fartsbot?
Nei, den slapp jeg unna da fotoboksen som blinka på meg, bare var i prøvefasen, og ikke hadde film i seg. :D

53. Er du avhengig av TV-en?
Ja, og derfor kunne jeg godt tenke meg å hive den ut.

54. Liker du appelsinjuice?
Ja

55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen?
Det hender. Kontrollert i såfall.

56. Om du fikk sjangsen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det?
Oh yes! Har ønska meg en ape siden jeg var ganske liten. Mamma "tok meg på ordet" og kjøpte en diger stuffa gorilla en gang...

57. Hva vil du mer enn noe annet akkurat nå?
Som ved et trylleslag bli slank.

58. Kaffe eller energidrikker?
Kaffe

59. Hva er din favorittby?
Hm, vanskelig. Var nettopp i Bergen for første gang, og syns den var overraskende koselig. Men vet ikke helt med favoritt altså.

60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort?
Hylt og grått og ropt på mamma, tror jeg.

61. Liker du håndskriften din?
Nei

62. Hvilken sang hører du på mest?
The girl and the robot av Röyksopp og Robyn er en stor favoritt

63. Har du vært så full at du har besvimt?
Nei, jeg tror ikke det, men har en ganske "svarthullete" natt på samvittigheten...

64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort?
Blitt forferdelig såra ihvertfall. Slått og sparka?

65. Når våknet du denne morgenen?
08.30 (takk til Svein Terje som sto opp og fikk Adrian i barnehagen)

66. Har du søskenbarn?
Ja.

67. Hva liker du med deg selv?
At jeg stort sett prøver så godt jeg kan å være snill og grei. Også tror jeg jeg har fine øyne.

68. Hvem snakket du med sist?
Gubbis

69. Hva er det verste faget på skolen?
Syns å huske at matte og gym lå laaaangt nede på lista for min del

70. Hvor skal du bo når du blir eldre?
Usikkert. Ønsker ikke å bestemme meg for det riktig enda.

71. Hva drømte du i natt?
Det husker jeg ikke. Men jeg er en drømmer.

72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp?
390 kanskje?

73. Hvor ble du født?
Kristiansand

74. Hvordan var din forrige helg?
Finfin! Familieselskaper hver dag, siden det var lille julaften, julaften og 1. juledag. :)

75. Hva er din favorittsang?
Åh, det er så mange! Umulig å velge!

76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en?
Kanskje. Større sjans for å kjøpe en hvis de aldri vokste opp, men stort ansvar likevel.

77. Hva er den beste iskremsmaken?
Cookiedough

78. Noen gang likt noen du ikke hadde sjanse på?
Oh yes

79. Har du hjemmeside?
Bare denne bloggen

80. Er det noen i tankene dine akkurat nå?
Nei, egentlig ikke.

81. Kan du si alfabetet baklengs?
Det vil jeg tro, men mulig jeg hadde måttet ha noen tenkepauser.

82. Kyss eller klem?
Ja takk!

83. Ville du forandret deg selv for en mann\dame??
Ja, til en viss grad ville jeg nok det.

84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Heine

85. Har du vært på scenen?
Ja, opptil flere ganger

86. Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars?
Arve Juritzen (va'kke han statist eller no i en av filmene?)

87. Ville du gjort alt for en person du er glad i?
Nei, ikke noe kriminelt.

88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween?
Det er vel strengt tatt bare en 3-4 år siden, og da var jeg scary clown

89. Hvem var den siste som gjorde deg sint?
Svein Terje (selv om jeg ble ikke sint, bare veldig, veldig skuffet...)

90. Hvorfor det?
Fordi han skulle ta et bad akkurat samtidig med at jeg skulle dusje, og da forsvant varmtvannet veldig fort. Jeg ble ikke helt ferdig. Men det gikk fort over.

91. Hva er din favorittfrukt?
Ananas

92. Irriterere vennene dine deg?
Det skjer, ja.

93. Har du et kamera?
Ja, et sånn kompakt digitalkamera. Ikkeno fancy, og jeg bruker det altfor sjelden.

94. Blogger du?
Ja.

95. Er du kilen?
Ja, jeg er nok det.

96. Hvem er/var din favorittlærer?
Kjell Erik Jørgensen, sanglærer på Vågsbygd videregående, som pleide å lyse inn i munnen min med lommelykt når jeg sang... :)

97. Hvilket godteri spiser du på kino?
Popcorn, M og smågodt

98. Syns du gutten skal betale på første date?
Ja, det syns jeg

99. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din?
Ja, det regner jeg med. Be nice! :)

100. Hva skal du gjøre etter denne testen?
Spise lunsjen min, og stelle meg, før vi hente knotten i barnehagen, og stikker ned til verdens beste pappa som blir 59 år idag.

Big girl going down

2011-12-15T13:50:00.000+01:00

For ti og et halvt år siden ble jeg sammen med mannen i mitt liv. Vi har vært sinnsykt flinke til å kose oss med god mat, snop, chips og TV. Jeg vil tørre å påstå at vi har vært helt i verdensklasse akkurat på det området. Nå husker ikke jeg nøyaktig hvor mye jeg veide da jeg traff ST, men jeg vil tippe jeg lå rundt 70-75, noe som nok er noe rundt min "idealvekt". Jeg tror nok jeg var ganske fornøyd da, dog jeg hadde noen komplekser som alle andre, men når jeg ser tilbake nå, så mener jeg absolutt at jeg ihvertfall BURDE vært fornøyd på den tida. Men iløpet av disse årene har jeg altså bare latt meg forfalle big time! Uten egentlig å legge så veldig merke til at det har skjedd. Ihvertfall ikke brydd meg veldig.

Men så plutselig i høst fikk jeg en liten aha-opplevelse. Jeg ble gravid igjen, men etter noen få uker mistet jeg. Nå er ikke det egentlig sånn kjempevesentlig, annet enn at jeg akkurat rakk å være på en "kontroll" hos legen, og veide meg og styrte. Og så hentet jeg frem svangerskapskortet (eller hva jeg skal kalle det) fra jeg gikk gravid med Adrian, og så plutselig at vekta hadde skutt opp til hva jeg veide da jeg gikk på mitt nesten mest høygravide! Det var med en smule sjokk jeg skjønte at jeg hadde latt det gå så langt! Jeg gråt en skvett, og bekymret meg for hvordan dette skulle gå fremover. Så når jeg da opplevde spontanaborten, fant jeg ut at det var på HØY tid å få gjort noe.

I ukesvis følte jeg det hadde dumpet ned Easy Life-blader i postkassa mi, og bestemte meg egentlig bare for å ta det som et tegn. Jeg ringte ned, og fikk bestilt tid til samtale. Lang historie kort: Jeg hoppa på opplegget nede på Kristiansand Sportssenter den 14. september, kutta ut mat, spiste bare pulvershake og -suppe, og begynte så smått å trene. Da jeg begynte hadde jeg en test med personlig trener, og idag - tre måneder etter, har jeg hatt ny test. Jeg vil veldig gjerne få lov til å dele resultatene så langt med dere.

Da jeg begynte på opplegget for 3 mnd siden veide jeg 117,7 kg. Jepp, det er mye! Idag veide jeg 98,3 kg. Det vil faktisk si at jeg har klart å gå ned 19,4 kg på den korte tida. Fettprosenten min har gått ned fra 51,2 til 43,9, og BMI'en min fra 41,3 til 35,2. Jeg har også tatt av 14,5 cm rundt livet, 3,5 cm rundt armen, og 7 cm rundt låret. Jeg har også fått testet bevegeligheten i skuldrene ved hjelp av en slags tau-øvelse, hvor jeg i september måtte holde hendene 108 cm fra hverandre for å klare øvelsen, mens idag holdt det med 80 cm - altså 28 cm bedre enn sist. Beina mine er 9 grader mer tøyelige, og kondistesten ga et utslag på 13 sist, mens idag var det 22 (akkurat dette tallet skjønner jeg ingenting av hva betyr, men det var bra at det gikk opp ihvertfall, hehe.). Sist test klarte jeg så vidt 5 situps på 1 minutt, mens idag klarte jeg 12, og første gang jeg prøvde armhevninger klarte jeg ikke en eneste en, mens idag klarte jeg 5 stk.

Mye tall nå, men det er ganske heftig! Jeg merker det egentlig nesten ikke underveis selv, men får noen små aha-opplevelser som når jeg prøver tøy jeg ikke har passet på noen år, eller spesielt som når jeg tok på meg buksa jeg brukte på mitt største, som jeg husker satt litt stramt. Sånn ser den ut på nå:

Det var ikke tidenes bilde, men det gir et visst inntrykk. Er det hardt arbeid? Ja, både og. Det er hardt fordi jeg er altfor glad i mat, og da også gjerne feil mat, og hardt fordi jeg ikke er glad i å trene. Men samtidig er det ikke så veldig hardt, for det har gått utrolig radig unna, og selv om den beste måten å gå ned i vekt på skal være å gjøre det langsomt, så opplever jeg at ved å gå ned så fort som jeg har gjort, så hjelper det voldsomt på motivasjonen.

Jeg ønsker å komme ned i 75-80 kg en plass, så jeg er fremdeles bare litt under halvveis på ferden. Når jeg fyller 30 år den 5. mai 2012, ønsker jeg å være ganske nærme målet. Så etter litt julekos nå frem mot nyttår, er det full gnu på opplegget igjen fra januar av. Så ønsker jeg bare meg selv lykke til videre på ferden. Det trenger jeg.

Oh, give me that feelin'!

2011-11-04T12:31:00.000+01:00

Her om dagen, når jeg kjørte bil, ble det spilt to sanger på radioen, nesten på rappen, fra filmen Dirty Dancing, and it made my day! Den filmen så jeg første gang da jeg var ganske så liten. Husker ikke helt hvor gammel jeg var, men jeg husker at pappa jobba på Leto-hallen, og at vi var hos ham der. En kveld skulle vi leie VHS (og jeg ser ikke helt bort ifra at vi leide moviebox også), og de eldste søstrene mine insisterte på å se denne helt ferske (innbiller jeg meg) videoen Dirty Dancing. Den må jo ha gjort et visst inntrykk siden jeg har minner fra det. I ettertid har jeg sett filmen om og om igjen!

Bare det å høre "Hungry eyes" og "She's like the wind" på radio her om dagen, ga meg kribling i magen, og jeg fikk en veldig trang til å se filmen igjen, og det har jeg nå nettopp fått gjort. Så hva er det med denne filmen som rører ved meg? Jeg tror det er det at den bare oser av den herlige følelsen av å være nyforelska! Favorittscenen min fra filmen (selv om det er veldig mange av dem), er når Baby kommer til Johnnys rom for første gang, og hun forteller ham hva hun føler. Hun tar initiativet til en dans, og hele denne scenen får meg bare til å smelte innvendig.

Nå har jeg vært sammen med Svein Terje i 10 1/2 år, og gift med ham de siste 8 åra, så det sier seg selv at det begynner å bli en god del år siden jeg var nyforelska. Nå vil jeg bare ha det på det rene at jeg elsker mannen min, og jeg ville ikke bytta ham ut! MEN JEG SAVNER DEN FØLELSEN! Fins det noe mer spennende enn når to mennesker er sammen, og det bygges opp til deres første kyss? Man har hatt et godt øye til hverandre en stund, det kiler i magen bare ved tanken på å kanskje få treffe personen igjen snart, og når man endelig treffes gjør hjertet et kjempehopp, man rødmer, og alt man ønsker er bare å få være nær den andre - om så bare som et streif mellom to hender som tilfeldigvis strekker seg etter samme ting...

Noen av de beste minnene fra da jeg var fjortis, er å sitte ved siden av den jeg var forelska i på kino (vi så Titanic, by the way), og man sakte men sikkert prøvde å finne ut av hvem som skulle ha armlenet, noe som resulterte i en slags hypnotiserende følelse av hender som forsiktig stryker borti hverandre... Eller som den gangen jeg var på Danmarkstur, og ble liggende ved siden av min hjertens (hemmelige) kjær, og jeg omtrent ikke sov noe som helst den natta, fordi jeg veldig forsiktig og forhåpentlig umerkelig bevegde meg nærmere og nærmere ham, i håp om å få kjenne en sterk arm rundt livet mens jeg sov (jeg kom dessverre aldri nærme nok, og alt strevet endte bare i en veldig trøtt dagen derpå). Eller da vi var samla hele gjengen i noen sine foreldres kjellerstue for å se film, og mine føtter plutselig var borti føttene til han jeg syns var ekstra spennende akkurat da, noe som endte i kriblende og herlig fotflørt!

Det er så mange eksempler å ta av fra tenårene! Og hvis man ser bort ifra alle de forferdelige øyeblikkene fra den tida, som; "liker han meg? hvorfor ringer han meg ikke? hva betydde egentlig det han sa til meg?"-greiene...; var ikke denne tida helt fantastisk når det kom til kjærlighet?!? Det var fullstendig altoppslukende, og det absolutt viktigste i livet (både på godt og vondt). Jeg dreit vel i om karakterene ikke var helt på topp! Jeg ga fullstendig blanke i om jeg ikke hadde gjort leksene mine, eller om jeg kom hjem til avtalt tid om kvelden. Bekymringer rundt økonomi og andre "voksne" ting eksisterte ikke. For meg var det kjærlighet som sto i fokus - den var selve livet! Og all min energi gikk vekk i kjærlighet, forelskelse, flørt, følelser og drømmerier. Og det er egentlig litt sånn jeg vil ha det, kjenner jeg. Jeg ønsker meg at kjærligheten kommer på 1. plass. At det fins tid, rom og ork til å prioritere kjærligheten. Tid til å flørte, selv om man har vært sammen mange mange år. Rom til å kline, selv om man er på offentlig sted. Ork til å gå lange omveier for å gjøre gjøre sin kjære litt ekstra glad, selv om det har vært en slitsom dag på jobb og oppvasken og klesvasken og husvasken og hårvasken venter...

Jeg kjenner at jeg blir oppriktig lei meg når jeg tenker på all den tida jeg brukte på kjærlighet da jeg var fjortis, og hvordan kjærligheten på en måte kommer sist på dagens to-do-list i voksenlivets hverdag. Og hvor mye jeg enn skriker inni meg til Svein Terje om at JEG VIL BLI FORFØRT! JEG VIL KJENNE AT DET KILER I MAGEN! JEG VIL AT DU SKAL SWEEP ME OFF MY FEET! så vet jeg at jeg har en gedigen jobb å gjøre selv. Mål for november blir igjen å lære meg denne (nesten) glemte kunsten - å flørte!

I've been meaning to tell you

I've got this feelin' that won't subside

I look at you and I fantasize

You're mine tonight

Now I've got you in my sights

With these hungry eyes

One look at you and I can't disguise

I've got hungry eyes

I feel the magic between you and I

I wanna hold you so hear me out

I want to show you what love's all about

Darling, tonight

Now I've got you in mye sights

With these hungry eyes

Jeg vil bare være kreativ!

2011-08-07T21:27:00.002+02:00

Helst hele tida! Nemlig! Jeg vil leve av å være kreativ. Jeg føler det er så mye i meg som strever med å komme ut. Da jeg var yngre og idealistisk (?) skulle jeg bli superstjerne. Jeg skulle gi ut CD'er i fleng, jeg skulle bli berømt, og livet skulle være fantastisk! Even the sky wouldn't be the limit. Så hadde jeg et par år på Ansgarskolen som fikk planta beina mine brutalt ned på landjorda igjen. Eventuelt dro meg ned på havets bunn. Jeg elsket å synge! Jeg fikk høre at jeg var flink til å synge. Jeg sang litt her og litt der, og tenkte at det var dette jeg skulle leve av. Helt til jeg hadde eksamen i sang på Ansgar, da. Hvor jeg indirekte fikk høre at jeg var middelmådig. Stemmen min var middelmådig. Realiteten slo meg hardt i magen, og jeg gråt bitre, triste og sjokkerte tårer over at det jeg elsket mest å gjøre, bare sto til karakteren C. Det var hardt første året. Men det var steinhardt da det skjedde igjen det andre året. Jeg følte virkelig jeg hadde forbedret meg. Utviklet meg. Men det var bare det at "nivået var så høyt i år", og "C er ingen dårlig karakter". Hm, nei, forsåvidt ikke. Men det var dårligst av alle i klassen. Jeg hadde forberedt meg på å takle en B. Håpte på A. Ble sittende med en C. Nok en C. Så jeg slutta å synge.

Selvtilliten når det gjaldt stemmen min knakk fullstendig sammen. Jeg var så flau! Følte meg som en av disse tonedøve drømmerne som stiller opp på Idol, med stor overbevisning om at de selvfølgelig skal vinne hele dritten, mens alle andre ler, og rister på hodet i ren vantro over mangel på selvinnsikt. Flau og ydmyket! Og uten å egentlig bestemme meg for at jeg aldri mer skulle synge offentlig igjen, så bare skjedde det. Ringte de samme som hadde spurt meg om å synge plasser før, for å spørre meg igjen, sa jeg bare at det ikke passa akkurat den dagen, dessverre, men ring gjerne igjen. Etterhvert droppa jeg "ring gjerne igjen"-biten. Helt til det ble stille. Og ingen spurte lenger. Sangen var ikke lenger en del av livet mitt. Men jeg ble aldri ferdig med det heller. Ønsket, drømmen - de lå bare som noe sårt inne i hjertet en eller annen plass.

Jeg har så vidt begynt å synge litt for meg selv igjen. I stua. Helst uten at noen hører på. Jeg prøver gradvis å bygge opp stemmen igjen. Den bærer preg av å ikke ha blitt brukt på en stund. Og så blir jeg så skuffa over meg selv. Ikke fordi jeg synger så himla dårlig, men fordi jeg synger dårlig av en grunn: jeg slutta å øve. Jeg slutta å synge for gøy. Så istedet for å bite tenna sammen og heller tenke: "Ja, okei. C, Linda. Det va'kke det du ville ha. Da får du bare fortsette å øve til du blir god!", har jeg heller satt meg selv kraftig tilbake ved å ikke engang holde instrumentet mitt ved like.

Jeg har så mye i meg! Som vil ut! Og jeg har vel omsider klart å bli enig med meg selv at jeg ikke trenger å bli best. Jeg trenger ikke bli superstjerne og berømt og gi ut en haug av CD'er. Men jeg har fremdeles så mye i meg som trenger å slippes løs. Både gjennom sang/musikk, håndarbeid, ord og diverse. Så jeg har vel på en måte bestemt meg for at jeg skal prøve å bli flinkere til å sette av tid til å dyrke disse tingene. Istedet for å slenge meg på sofaen og bare glo på kassa hvert ledige sekund, skal jeg prøve å jobbe med selvtilliten, stemmen, skriverier etc. Og klarer jeg det, har jeg ganske stor tro på at jeg etterhvert skal finne en vei som passer for meg. Og det ser jeg fram til!

Villmarken kaller! (Om å ta små steg ut av sin egen komfortsone)

2011-07-09T21:38:00.006+02:00

Åkkei, så; jeg kan like gjerne bare si det med en gang: Jeg og naturen mixer ikke så bra. Da jeg var rundt 10-12 år (tror jeg) skulle jeg renne slalom for første gang. Mamma og pappa var tålmodige sjeler der de fulgte meg nedover slalombakken, mens Sissi (søs) føyk forbi gang etter gang etter gang etter gang etter... (and so the story goes) Problemet mitt var at jeg bare klarte å svinge mot venstre. Høyresvingen ville bare ikke. Det resulterte da i at jeg svingte mot venstre, for så å rygge tilbake mot høyre, før jeg kunne ta en venstresving igjen, og sånn gikk det nå nedover da. Sakte men sikkert. Dette ble min første og siste erfaring med slalom (hittil ihvertfall).

For 5-6 år siden prøvde jeg snowboard for første gang. Vi var på Hovden med hele min familie, og naiv og korttenkt som jeg er, kjøpte jeg dagskort i skibakken. Etter å ha leid meg snowboard for første gang. Etter å ha omtrent n u l l erfaring fra skirelaterte aktiviteter. DAGSKORT! Og ikke nok med det. Uten å ha prøvd så mye som EN gang å komme meg opp fra sittende til stående med brett på beina, tok jeg stolheisen til toppen av bakken. På Hovden. Jada... Greia er at det var ST's første gang også, men av en eller annen grunn falt det liksom litt lettere for ham. Han var tålmodigheten selv, og selv om det gikk sakte også denne gangen - så var det faktisk litt gøy! Jeg hadde jo (naiv og korttenkt som jeg er) ikke tatt med meg noe å drikke eller noe som helst opp i bakken, så om du tilfeldigvis var der samme dag som meg - så skal du ikke se bort ifra at det var meg du suste forbi, der jeg satt midt i bakken og spiste snø for å prøve å fukte ganen litt. Lang historie kort: Jeg kom meg ned for egen maskin - enten med brett på beina eller under rompa. Jeg falt masse, jeg slo meg masse, men jeg hadde det gøy! Da jeg leverte brettet tilbake etter den ene turen ned bakken som tok ca 3-4 timer (DAGSKORT!), gikk vi mot bilen jeg og ST, og jeg kommenterte at "Haha, BH'en min må ha løsna på vei ned". Da vi kom tilbake til hytta, og jeg skulle feste BH'en bak på ryggen, viste det seg at den hadde ikke løsna i det hele tatt. Den hadde REVNA fremme midt mellom boobsa. Jada. Dette har også foreløpig blitt en engangsforeteelse, men det er langt ifra bannlyst.

I fjor var vi på Hovden igjen, jeg, ST og Adrian. På sommertid denne gang. Vi fant ut at vi ville gå en tur i skog og mark, og tok inn ved det første turløypeskiltet vi så. "Vi går innover her, også snur vi bare når ikke vi gidder mer." var innstillinga. Vi gikk over en koselig myrgreie, og møtte en god stigning oppover i fjellet. Jaja, litt utfordring i begynnelsen, tenkte jeg, og gikk på. Med bæremeis på ryggen, og følte meg riktig så sprek. Det var bare det at stigningen ikke tok slutt. Og det var bratt! Vi hadde ganske nettopp begynt, og jeg tenkte derfor at det var jo veldig nedtur å snu allerede! Fikk bare ta tida til hjelp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde nær-døden-opplevelser - kun ut av pustebesvær og mismot. Vi hadde tatt med oss hver vår halvliter med vann på turen. Kun meg og ST. Ingenting til Adrian. Vi skulle jo bare på en kortkort tur. Vi kom til et punkt hvor vi ikke turte å snu, for det hadde vært så bratt. Det måtte da finnes en lettere vei ned! Så vi fortsatte, og begynte heller så smått å rasjonere vannet. Adrian sov heldigvis mye. Et stykke opp i fjellet, mens jeg sto og tok farvel med kjente og kjære inne i hodet mitt for dette var så slitsomt, så kom det en mann i 50-årene JOGGENDE forbi på vi OPP. Makan! Laaang historie kort: vi kom oss til slutt opp på toppen. Helt ufrivillig og umotivert hadde vi gått på topptur (det var en nut, men det var absolutt høyt nok for min del). Så begynte den lange turen ned igjen. Den tok vel så lang tid den. Den lille turen vi skulle ut på, tok oss 4-5 timer, og jeg sier det bare: Jeg kan forholde meg til dumme tyske og danske turister som forsvinner i fjellet latterlig dårlig utstyrt! Men du verden så stolte vi var da vi kikka opp på Hovdenuten i dagene som fulgte! Hehe.

Nå forstår du gjerne at jeg ikke akkurat kan kalles "villmarkens datter"... Jeg jobber for tida som menighetspedagog/barne- og ungdomsarbeider, og noe av jobben består da i å være noe involvert i konfirmantarbeidet. Jeg pleier å si at jeg får være med på alle de gøye tingene - miljøkvelder og turer og sånt. Men de siste mnd har jeg vært litt i tvil ang. begrepet "gøye tingene", for det har stadig nærmet seg den store styrkeprøven: Skjærgårdsfestivalen og KonfCamp. 20 konfirmanter skulle vi ha med oss, og vi skulle sove i telt. Telt ja. Sove ute. Kun en tynn tynn teltduk mellom meg og skogen. Jeg som får panikk om jeg skal være et par netter på ei hytte uten innlagt vann og strøm... En telefon til eldstesøs (som godt kan kalles villmarkens datter) sikret meg lån av sovepose, liggeunderlag og tursekk. Og etter innkjøp av to forskjellige myggsprayer, myggarmbånd, diverse antibac-produkter etc, følte jeg meg, om ikke klar for oppgaven, så ihvertfall beredt til å ofre meg for oppgaven. Nå skal ikke jeg legge veldig mye mer ut om hvordan denne turen forløp seg, for jeg ser nå at innlegget er mer enn langt nok fra før, men det skal sies at jeg i løpet av turen tenkte følgende: "Hm, det hadde nesten vært koselig å dra på camping med ST og Adrian. Ikke leeenge selvfølgelig. Men et par netter kanskje? Må undersøke hvor dyrt det er med telt når jeg kommer hjem!" (hvilket jeg fremdeles ikke har gjort, men f r e m s k r i t t eller hva?). Og jeg tok meg også i nesten å nyte å sitte under åpen himmel kl. 01.30 pga nattevakt, og se tretoppene på alle kanter, og søke skogens ro. Det var en stund åpen for filosofering og ro og livsnyting.

At jeg kom hjem full av myggstikk (tross alle forberedelser...) og alt tøyet stinkende av myggspray, spiller liten rolle. Jeg var nesten ungdom på leir igjen, og det var befriende herlig! Telt, dårlig mat, møter og konserter. Ah, en smak av fortiden. Og kanskje fremtiden?

Dag 15: Dine favorittblogger

2011-04-02T23:01:00.002+02:00

Jeg har ingen spesiell favorittblogg, men har noen jeg liker å titte innom fra tid til annen, og her kommer de: Lisemor: http://lisemors.blogg.no Lise er en fantastisk morsom jente! Jeg gikk på videregående med henne, og på bloggen er hun hysterisk morsom, ærlig og skjønn. Anbefales! Kristines: http://kristine-kk.blogspot.com Kristine er en av mine aller tidligste bestevenninner. Vi hang sammen daglig i flere år, og er ei jente full av humor og innsikt. Og på bloggen skriver hun kloke, reflekterte/reflekterende saker og ting, og selv om det ikke skjer noe der veldig ofte, så er det veldig bra når hun først kjører igang. Anbefales også! The Gospel According To St. Bjørn: http://bhhandel.blogg.no Hva skal man si om Bjørn? Jeg tidvis hyller innleggene hans, men er også tidvis sterkt uenig. Det som er med Bjørn, er at det virker som om innleggene kommer rett fra levra! Skikkelig direkte fra levra. Og jeg kan være så enig eller uenig jeg vil, men det deilige er i alle fall at man vet hva man har med å gjøre. Minidisc: http://minidisc.blogg.no Eli er ironisk og morsom (ihvertfall sånn jeg oppfatter henne), og har tanker som aldri har falt meg inn. Verdt et besøk eller fler der altså! Fryd paa jord: http://frydpaajord.com En fantastisk inspirasjonskilde, og jeg anbefaler for helt nye lesere å lese den fra det aller første innlegget, og hele veien frem til det (foreløpig) siste innlegget. Lidyll: http://lidyll.blogspot.com Live gikk jeg på folkehøgskole med, og hun har god sans for interiør, design og dekor. Kjempefin blogg, kjempefine tips og ideer, og kjempefine ting å se på! Jeg begynte så fint med å skrive typ "anbefales" på de første linkene, men det gjelder egentlig over hele linja. Les, le, tenk og nyt! Og de andre som står på lista over blogger på min egen blogg. :)

Dag 14: Ditt tidligste minne

2011-04-02T22:46:00.002+02:00

Jeg har egentlig i alle år bestemt ment at jeg kan huske at noen spurte meg "hvor stor er Linda?" og at jeg strakk armene i været. Men det kan da umulig stemme? Kan det? Nei, det må være noe noen har fortalt meg, og som jeg, med min usedvanlig utviklede fantasi, har sett levende for meg! Jeg har en del tidlige minner, og hvilket som er tidligst av dem syns jeg er utrolig vanskelig å finne ut av, så her kommer et herlig knippe tidlige minner. Enjoy! Jeg husker at mamma og pappa lagde "skuff" for meg når jeg skulle sove. (Skuff betyr at de la all dyna som var til overs i fotenden (fordi jeg var så liten og nett på den tida) innunder føttene/beina mine, slik at jeg hadde dyne både under og over føttene, og føttene dermed ble liggende i en slags "skuff") Jeg husker at Morten Harket og a-ha skulle opptre på TV way past my bedtime, og at mamma og pappa ropte oss inn for å se på. Jeg husker ei venninne av Camilla og Heidi som blåste tidenes største tyggegummiboble, og at noen smalt den i ansiktet hennes, og hun brukte laaange tider på badet for å fjerne alt. (På den tida var tyggis skikkelig, skikkelig klissete, og gikk ikke nødvendigvis av så lett.) Jeg husker skumle Jarlvang som på sommeren bodde i campingvogn langs hjemveien, og at hver gang jeg og Sissi gikk forbi, så truet han med å spise ørene våre. (Han prøvde nok å være koselig og morsom, han var egentlig ingen creepy guy, men det slo litt feil ut...) Jeg husker at Sissi (dyrevenn som hun er) skulle kose en liten mus vi fant i veikanten, og at hun ble bitt. Og hun GRÅT! (Sissi gråt en del.) ;) Jeg husker faktisk en del mer enn det, men I will spare you the details.

Dag "13" (...) Et sted du vil flytte til eller besøke

2011-04-02T22:28:00.003+02:00

Sånn realistisk sett: Et sted jeg vil flytte til: Det nye huset vårt, som er under bygging. Det begynner virkelig å ta form, og jeg gleder meg stort til vi kan flytte inn!

Men, sånn ellers... I alle år har jeg egentlig aldri hatt noe behov for, eller lyst til å besøke USA. Men nå må det altså bare sies at jeg kunne tenke meg å ikke bare besøke USA, men kanskje til og med flytte til USA. Jo, det er helt sant! Men jeg vet ikke helt hvor. En eller annen fin, varm plass, where dreams could come true. Men jeg vet jo også at det ikke kommer til å skje. en det er jo lov å drømme. :) Los Angeles, er det varmt der? Er det der man finner Hollywood? (jeg tuller faktisk ikke nå - jeg er faktisk SÅ grønn på geografi, ja.)

Dag 12: Beskriv dagen i punkter

2011-03-15T20:17:00.002+01:00

Våknet av vekkerklokka klokka 06.00
Tok morgenstellet (av meg selv, ST tok seg av Adrian)
Kjørte til jobb, og inntok frokosten i bilen
Forberedte vårens første babysangseanse
STORKOSTE meg med babysang
Gjorde unna bittelitt annen jobb, før jeg:
hentet Adrian i barnehagen
Vi kjørte for å kikke på fremgangen på det nye huset vårt
Kjørte hjem og lagde middag til meg og Adrian
Tok ut og inn av oppvaskmaskinen
Hang opp en klesvask
Lekte med Adrian
Stelte og la Adrian
Fant frem snopet og flatet ut på sofa'n
Skrev 4 nye innlegg på bloggen

Det var dagen så langt. Den slutter nok om ikke så altfor altfor lenge. Trøttfis.

Dag 11: Sett iPoden/iTunes på shuffle og skriv ned de 10 første sangene

2011-03-15T20:07:00.002+01:00

Siden jeg ikke har iPod eller iTunes, får jeg ta favorittspillelista mi på Spotify. :)

1: Gwen Stefani - Hollaback Girl
2: Eminem og Rihanna - Love the way you lie
3: Owl City - Fireflies
4: Ravi og DJ Løv - Dødsøt
5: Noora Noor - What man have done
6: Gåte - Kara tu omna
7: Lady Gaga - Paparazzi
8: Foo Fighters - All my life
9: Span - Found
10: Bigbang - Wild Bird

Dag 10: Diskuter din første kjærlighet og ditt første kyss

2011-03-15T19:34:00.002+01:00

Nå må jeg rett og slett tenke meg om litt, om jeg kan snakke om samme person på begge de tingene... Jeg har alltid vært et kjærestemenneske. Trives best i tospann. Da jeg begynte på barneskolen var jeg ganske forelska i nabogutten, Fredrik, som også gikk i min klasse. Og jeg sendte lapper opp og i mente til Fredrik hvor jeg spurte: "Skal vi være sammen?". Det var dårlig med respons. Men en dag fikk jeg endelig et etterlengtet svar: "Ja, men slutt å mas!". Sjarmerende. Jeg ble overlykkelig jeg. Var ikke så kravstor den gangen. Vi tok følge hjem fra skolen så å si hver dag, sammen med en annen nabogutt fra samme klasse, Magnus. Sånn i 3. klasse en gang tenker jeg, gikk vi hjem alle tre, hvor jeg og Fredrik fortalte Magnus at vi var kjærester. Det mente han ikke kunne stemme, for vi kyssa ikke! Og da forklarte Fredrik det så fint: "Nei, men vi er ikke SÅNN kjærester." Nei, vi var nok bare sånn vennekjærester vi. Og etter noen år fikk jeg høre at han hadde opptil flere kjærester samtidig. Men vi hadde mye gøy.

Da jeg gikk på ungdomsskolen begynte maratonet. Min første kjæreste var Alf. Vi var ikke sammen spesielt lenge. Kanskje 10 dager. Jeg tror ikke vi kyssa. Kan ikke huske det ihvertfall. Det var typisk flaut å gå sammen, og da vi drista oss til å sitte ved siden av hverandre da vi skulle se film på Yngres, følte vi oss skikkelig skikkelig modige. Eller, jeg kan igrunn bare snakke for meg selv, for det var ikke så mye vi pratet sammen.
Videre ble jeg sammen med fetteren til Alf; Anders. Han var jeg sammen med noen måneder. Mitt første "langvarige" forhold. Her fikk jeg nok også mitt første kyss. Jeg kan ikke huske verken hvor eller når. Anders har i senere tid kommet ut av skapet. :) Håper ikke det var jeg som fikk ham til å tippe over. Men det skal sies at vi hadde mye koselig sammen! Jeg følte alltid at vi ville forskjellige ting, though, og det frustrerte meg masse! Nå i ettertid ser jeg jo at vi ikke nødvendigvis ville forskjellig, men kanskje rett og slett det samme - finne oss en gutt å bli glad i.
Etter Anders var jeg sammen med fetteren til Alf og Anders, nemlig Andreas. (Føler jeg brukte bokstavrim-metoden på datingfronten...) Og her har vi nok muligens kommet frem til min første kjærlighet. Andreas, altså. Han var nok litt drømmemann. Jeg kan fremdeles huske hvor det første kysset med ham skjedde. Dels fordi det var etterlengtet og spennende, og dels fordi jeg ALDRI kommer til å glemme tungekyssmetoden hans. Det er faktisk bare noen få uker siden jeg mintes kyssene til Andreas - med enorm latter! Hjelpes! Om ikke jeg hadde pusset tennene på forhånd, så er jeg rimelig sikker på at tennene var rene etter å ha kysset Andreas. Tunga gikk som en propell på innsiden av leppene mine, men på utsiden av tennene. M E R K E L I G opplevelse. Men jeg visste ikke om noe annet! Jeg trodde antagelig at det var sånn det skulle være. Var ingen svoren fan, men tenkte at "jaja, så det er sånn det er ja". Har jo skjønt i ettertid at det ikke var helt sånn det skulle være. Haha. Men bortsett fra tungekyssinga: jeg var så sykt glad i Andreas! Jeg husker ikke helt hvor lenge vi var sammen, men det var en relativt kort affære. Men likevel tok det så veldig lang tid å komme over Andreas. Han dumpa meg, og det var vondt! Jeg var knust lenge, og jeg har bare gode minner fra Andreas. Ja, han var nok min første kjærlighet.

Resten: er historie!

Dag 9: Hvordan du håper fremtiden vil være

2011-03-15T19:30:00.002+01:00

Ok, så av og til er jeg bare sånn at når jeg ser en overskrift jeg ikke gidder å skrive om, så utsetter og utsetter jeg. Så det er det jeg har gjort siden forrige innlegg. Hvordan håper jeg fremtiden vil være? Jeg føler virkelig jeg skrev noe av det samme på dag 2, så jeg foreslår at du bare skroller ned til det innlegget. :) Dette ble bare for likt.

Dag 8: En tid når du var tilfreds med livet ditt

2011-03-06T11:28:00.002+01:00

En tid når jeg var tilfreds med livet mitt... Hm. Jeg var ikke tilfreds DA, men jeg skulle ønske jeg var tilfreds da jeg var sånn 15-18 år. Da jeg var tynnere, sang aktivt, hadde mange venner rundt meg, og jeg var fri for økonomisk ansvar. :) Når jeg ser tilbake på tenårene, så er det med litt lengsel jeg tenker på den tida da vi på sommeren rekte rundt til morgengry, kjørte rundt på scooteren på Flekkerøy da de første grønne bladene poppa fram på bjørka... Jeg husker jeg gikk helt alene ut på svabergene rett ved huset vårt, og bare kikka på vannet, plukka blomster, og bare tok meg tid til å tenke og nyte. Det var tid til sånt da. Det er kanskje det jeg savner nå. TID. Jeg og Sissi plukket gulveis på vår "hemmelige plass" i skogen bak huset. Det var en svær flate i skogen hvor det var fullt av gulveis. Men det var mere i barndommen kanskje. Kanskje det er huset på Flekkerøy jeg savner? Og området rundt? Ikke godt å si. Jeg er nok litt evig fjortis. Har ikke takla det å bli voksen så godt. Det tar lenger tid enn jeg trodde. Men jeg savner å synge. Kanskje jeg skal ta opp igjen det?

Dag 7: Stjernetegnet ditt, og om det passer personligheten din

2011-03-05T21:18:00.002+01:00

OK, så her måtte jeg gjøre litt research, for er det noe som bryr meg midt på ryggen, så er det sånne horoskop-greier. Så æ he rett å slett guuugla litt. Og her er det som sto:

Tyren
Fysiske kjennetegn:

En tyr har ofte jevn og god hud
Mørkt hår og klare øyne er også ofte et kjennetegn
Har ofte en "stutt" kropp med veldefinerte muskler

Mentale kjennetegn:

Har stor tålmodighet og står støtt gjennom de fleste utfordringer og situasjoner
En kvinnelig tyr er ofte konservativ og har en sterk viljestyrke
Blir aldri lurt med på noe hun ikke i utgangspunktet har lyst til

En kvinnelig tyr holder seg rolig og blir sjelden eller aldri fyrt opp til å si eller gjøre noe dumt. Hun har også en sterk moral, er til å stole på, og er den perfekte mor og kone.

Hun er ikke den man finner oftest på byen, og liker seg best i sofakroken. Når hun blir forelsket er hun veldig romantisk, men det skal litt til før hun faktisk faller for noen.

(Hentet fra www.kvinneguiden.no)

Hm, her var det mye å ta tak i kjenner jeg. "Jevn og god hud" - jo, den er helt ok den. Har vært heldig med ganske grei hud, men jeg får da kviser, og nå begynner til og med rynkene å komme. "Mørkt hår og klare øyne" - I mange, mange år har jeg jo farget håret mørkt, men er nå blond igjen (men på etterveksten ser jeg jo at jeg ikke er så blond som jeg vil ha det til... Er faktisk litt mørk). Klare øyne? Jeg har ihvertfall store øyne. Store, blå øyne. "Stutt kropp og veldefinerte muskler" - Hva i alle dager betyr "stutt"?!? Og muskler finnes jo ikke.

"Stor tålmodighet og står støtt gjennom de fleste utfordringer og situasjoner" - feil, feil, FEIL! Jeg finnes ikke tålmodig! Har ikke et eneste tålmodig bein i kroppen. Og jeg vil våge å påstå at etter jeg ble mor finnes det omtrent ikke en eneste utfordring eller situasjon jeg føler jeg gjennomfører på noensomhelst stødig måte. Jeg føler meg konstant ustabil, usikker, og fullstendig uforberedt på livet.

"Konservativ og sterk viljestyrke" - hm, ja kanskje det? Jeg vil nok ikke plassere meg blant de mest konservative, men jeg er heller ikke av de mest liberale. Sterk viljestyrke... Vil heller si sterk vilje, og droppe styrke. Det er en grunn til at jeg har gått opp 30-40 kg de siste 10 årene - her er det ikke mye viljestyrke å spore! Men sterk vilje? Joda, det skal jeg heller ta på meg.

"Blir aldri lurt med på noe hun ikke i utgangspunktet har lyst til" - nei, der kommer vel den sterke viljen inn igjen. Jeg kan bli riktig så trassig rett og slett, når jeg blir forsøkt lurt til å gjøre noe jeg ikke vil. Og når jeg nå bekrefter denne påstanden, så er det ikke med lett hjerte. Det er ikke et av mine mest positive trekk det der.

Jeg blir også egentlig ganske fort fyrt opp til å både si og gjøre dumme ting, og forholder meg slett ikke rolig. Heldigvis har jeg folk rundt meg til å dempe meg bittelitt før jeg buser ut med ting jeg mest sannsynlig ville angret på. Jeg har ikke tidenes sterkeste moral, jeg håper jeg er til å stole på, og føler meg langt fra som den perfekte kone, og langt fra den perfekte mor. Jeg var nok en flinkere kone før jeg ble mor tror jeg. Men etter 16 mnd som mor befinner jeg meg fremdeles på en litt sånn udefinerbar plass i livet. Jeg passer ikke helt inn, og føler ikke jeg mestrer det i det hele tatt. Jeg syns det er slitsomt, til tider kjedelig, og bare så uendelig annerledes enn hva livet var. Også er det til tider veldig koselig og gøy, og jeg er stolt som bare det når han gjør noe artig eller er superflink. Men det er akkurat som om livet er bittelitt på vent nå, mens jeg venter på at jeg skal bli flink til å være mor. Jeg trodde det skulle komme veltende innover meg idet navlestrengen ble kutta, men den gang ei. Jeg er konstant usikker, har konstant dårlig samvittighet for ett eller annet, og tenker at "Stakkars lille gutten min, han hadde fortjent bedre!" Og det er en ganske utmattende opplevelse. Men jeg velger å tro at øvelse gjør mester, og at det kommer til meg etterhvert.

Den siste biten orker jeg ikke forholde meg til akkurat nå kjenner jeg, for jeg er trøtt, innlegget har allerede blitt altfor langt, lillegutt er syk og griner i eninga, og jeg burde ha lagt meg for lengst. Konklusjon, spør du? Hm, trekk konklusjonen selv du, og hjelp meg til å finne ut om stjernetegnet passer personligheten min eller ei. Hvem er det egentlig som finner på hva slags personligheter de forskjellige stjernetegnene skal ha?!?

Dag 6: Skriv 30 interessante fakta om deg selv

2011-03-01T19:43:00.002+01:00

Jeg var på Backstreet Boys konsert i Oslo Spektrum da jeg var 13-14 år gammel
I minst 1 år på barneskolen ble jeg sur hvis mamma smurte noe annet enn leverpostei på nista mi.
Jeg elsker å spille tv-spill (gode gamle sorten, som SuperNintendo etc)
Jeg er ganske så allsidig når det gjelder musikksmak - nesten altetende
Jeg har en drøm om å leve av å dubbe tegnefilmer
Jeg har holdt på å bli overkjørt av et tog
Jeg er fascinerende hekta på One Tree Hill
Jeg elsker å spille brettspill (Settlers, Alias etc)
Jeg har aldri sett en eneste James Bond film
Jeg har lagt på meg 35-40 kg de siste 10 årene
Jeg smådrømmer om å få besøkt USA minst en gang i livet.
Jeg liker ikke å tape
Jeg funderer fremdeles på hva jeg skal bli når jeg "blir stor"
Jeg har et hemmelig (not anymore) ønske om å bli forfatter
På innsiden kommer jeg alltid til å være litt fjortis
Jeg blir ekstremt starstruck i nærheten av t.o.m. d-kjendiser
Jeg er konfliktsky
Jeg skrev mengder med fan-brev da jeg var liten, og jeg løy til og med om å sitte i rullestol for å få autografen til X-filesstjernene
Jeg var ekstremt glad i å lese bøker da jeg var yngre.
Da jeg gikk på videregående var jeg ivrig medlem av NTNH (Nei Til Naken Hud)
Jeg har skremmende god peiling på hvor ting er - spør meg om noe du leter etter, og jeg vet sannsynligvis hvor det er
Jeg har aldri vært i verken Bergen eller Trondheim
Jeg pleide å sy mine egne skjørt ut av gamle gardiner og dynetrekk
Håret mitt har omtrent ikke vært ufarget siden 4.-5. klasse en gang (tror jeg)
Jeg bruker ikke noen form for hudkrem (bortsett fra når huden føles ut som sahara, da får jeg panikk og grabber en eller annen krem)
Jeg er skikkelig lat når det kommer til å fjerne sminke om kvelden, og må heller bruke ekstra tid på morgenen for å fjerne gårsdagens sminke for så å legge ny rett etterpå
Jeg har i det lengste prøvd å unngå å se skrekkfilmer siden den første Skrik-filmen (fordi jeg ble livredd av det...)
Jeg ELSKER å sove på hotell!
Jeg har vært passasjer i sjøfly
Det tok meg en EVIGHET å finne 30 "interessante" fakta om meg selv...

Dag 5: En del av livet ditt du ikke savner

2011-03-01T19:35:00.002+01:00

Jeg tar meg ofte i å ikke savne tenårene, hvor det største problemet i livet var om den-og-den likte meg eller ikke. Samtidig så hender det at jeg også tar meg selv i å savne tenårene, hvor det største problemet i livet var om den-og-den likte meg eller ikke... Det kan virke som bagateller nå, når jeg er eldre og klokere (?), og har sett mer av hva livet har å by på, men jeg husker at da var dette med forelskelse og gutter og hele pakka omtrent livsviktig. Det tok opp så mye av min tid! Og det var voldsomme følelser i sving. Og jeg savner igrunn ikke det. Samtidig savner jeg jo at DET var de største bekymringene mine.

Jeg kommer igrunn ikke på noe bedre dessverre... Kjedelig svar men...

Dag 4: Ditt syn på religion

2011-02-25T11:12:00.003+01:00

Er litt komplisert igrunn. Jeg kjenner jeg blir litt frustrert over at religion er roten til så mye sprøtt. Til så mye hat og vold og kjipe greier. Og jeg syns det er vanskelig at det finnes så mange forskjellige syn, for jeg må ærlig innrømme at det å tro "blindt" på en retning er ganske vanskelig. Jeg tror på Gud, Jesus og Den Heilage Ande, det har jeg gjort fra jeg var liten. Men det blir et problem for meg å si at "det jeg tror på er det eneste rette", eller "du tar feil i hva du tror på". Det fungerer liksom bare ikke i min verden.

Jeg har nok et litt småstrevsomt forhold til det hele, og er kanskje litt på "utsetteren" med å ta et høyt, klart, tydelig og rungende standpunkt. Det er mer behagelig å skyve det litt foran meg... Det krever så masse av meg, og det er kanskje ikke så vanvittig mye igjen av meg for tida. Litt sånn småbarnsmor-i-ny-jobb-og-helt-ny-fase-av-livet-periode. Men kanskje det var nettopp nå det hadde vært viktig å ha tatt et standpunkt?

Dag 3: Ditt syn på narkotika og alkohol

2011-02-25T11:08:00.002+01:00

Dette blir en kort en:

Narkotika: Nulltoleranse
Alkohol: Fulltoleranse

:)

Dag 2. Hvor vil du være om 10 år?

2011-02-23T20:51:00.002+01:00

Ikke der jeg er idag, DET skal være snickers og twist! Akkurat nå bor jeg i skogen, ganske langt fra sivilisasjonen, og det trives jeg egentlig litt dårlig med for tida. Det er kjipt å bo så avveies når det snør som verst, det er fremdeles veldig mørkt på kveldene, det er et gammelt hus med så å si ingen isolasjon etc. Så rent geografisk sett kommer jeg ikke til å være her om 10 år. Akkurat nå jobbes det på spreng med å bygge vårt nye hjem, og jeg gleder meg voldsomt til det står klart! :)

Ellers er jeg sannelig ikke sikker på om jeg kommer til å være i det nye huset om 10 år heller. Ikke at jeg planlegger at jeg ikke skal være det - jeg bare liker å ikke låse meg fullstendig til en plass. Hvem vet hva livet byr på? Kanskje trives vi kjempegodt og planter oss der for resten av livet! Kanskje får en av oss jobb en annen plass, og vi får lyst til å flytte litt på oss. Ikke godt å si.

Jeg har stort sett hele livet vært elev eller student, og har vel ikke helt klart å finne ut hva jeg skal bli. Så om 10 år håper jeg inderlig på at jeg har fått en jobb som oppleves som drømmejobben. Jeg aner ikke hva det skulle vært enda, men jeg håper jeg finner ut av det! Og at jeg blir så heldig å få lov til å jobbe med hva det nå enn skulle være.

Jeg håper at jeg om 10 år feirer 18-års bryllupsdag med ST, og at vi har kommet til en plass i livet hvor vi er trygge på hverandre, lykkelige og tilfredse! Ellers vil Adrian være 11 år på den tiden, så du skal ikke se bort ifra at du om 10 år finner meg heiende, på sidelinjen på en eller annen fotballbane. :)

Dag 1. Fortell om forholdet du er i, eller singeltilværelsen

2011-02-22T22:14:00.004+01:00

20. april i år vil jeg ha vært sammen med Svein Terje i 10 år. 20. september i fjor feiret vi 7 års bryllupsdag. Det har vært "for better and for worse", og jeg ser ikke nødvendigheten av å gå inn på "worse"-delen her, men det er vel som i de fleste andre ekteskap at det går litt opp og ned. Det må jobbes med! Men det har vi også vært fryktelig innstilt på hele veien - at vi skal kjempe for det, når det trengs. But when it's good; then it's SO good!

Vi var så unge da vi ble sammen, og var fremdeles ganske så unge da vi gifta oss (selv om jeg følte meg himla voksen på den tida), så på mange måter kan du vel si at vi har "vokst opp sammen". Eller ihvertfall blitt voksne sammen. Vi har nok forandra oss ganske mye begge to, og det skaper jo en del utfordringer føler jeg - ingen av oss er nok den samme som vi var da. Men det kan være positivt også det altså! Noen ganger tenker jeg nok at jeg sikkert kunne hatt det "lettere" om jeg var alene. Jeg hadde sluppet å ta kranglene, sluppet å ta hensyn til noen andre enn meg selv, jeg kunne gjort akkurat hva jeg ville, akkurat når jeg ville. Men så er vel spørsmålet om DET ville gjort meg lykkeligere? Om det ville vært sunt for meg å kun skulle tenke på meg selv? Jeg har nok vært der i mange år - ja, kanskje hele livet, så jeg har nok et stort behov for å prøves i dette med å sette andre før meg selv! En skulle kanskje bare trodd at jeg hadde blitt litt flinkere til det, enn jeg faktisk har, etter 10 år. Hm, trengs litt mer jobbing der ser jeg! Jeg vet ikke om det beskriver forholdet vårt så voldsomt, men jeg kom av en eller annen grunn likevel til å tenke på Joni Mitchells nydelige sang "Both sides, now", så jeg avslutter det første av 30 innlegg med å dele den sangteksten med de som måtte finne på å lese. :) Takk for oppmerksomheten!

Bows and flows of angel hair

And ice cream castles in the air

And feather canyons everywhere

I've looked at clouds that way

But now they only block the sun

They rain and snow on everyone

So many things I would have done

But clouds got in my way

I've looked at clouds from both sides now

From up and down, and still somehow

It's cloud illusions I recall

I really don't know clouds at all

Moons and Junes and Ferris wheels

The dizzy dancing way you feel

As every fairy tale comes real

I've looked at love that way

But now it's just another show

You leave 'em laughing when you go

And if you care, don't let them know

Don't give yourself away

I've looked at love from both sides now

From give and take, and still somehow

It's love's illusions I recall

I really don't know love at all

Tears and fears and feeling proud

To say "I love you" right out loud

Dreams and schemes and circus crowds

I've looked at life that way

Oh but now old friends are acting strange

They shake their heads, they say I've changed

Well something's lost, but something's gained

In living every day

I've looked at life from both sides now

From WIN and LOSE and still somehow

It's life's illusions I recall

I really don't know life at all

(Joni Mitchell)

30 innlegg på 30 dager

2011-02-22T21:56:00.002+01:00

Fortell om forholdet du er i, eller om singeltilværelsen
Hvor vil du være om 10 år?
Ditt syn på narkotika og alkohol
Ditt syn på religion
En del av livet ditt du ikke savner
Skriv 30 interessante fakta om deg selv
Stjernetegnet ditt, og om det passer personligheten din
En tid når du var tilfreds med livet ditt
Hvordan du håper fremtiden vil være
Diskuter din første kjærlighet og ditt første kyss
Sett iPoden/iTunes på shuffle og skriv ned de 10 første sangene
Beskriv dagen i punkter
Et sted du vil flytte til eller besøke
Ditt tidligste minne
Dine favorittblogger
Ditt syn på populærmusikk
Høydepunkter og nedturer det siste året
Hva tror du på?
Fortell om familien din
Hvor viktig syns du utdanning er?
En av favoritt tv-seriene dine
Hvordan har du forandret deg de siste to årene?
Bilder av fem attraktive kjendiser
Favorittfilmen din, og hva den handler om
En som fascinerer deg og hvorfor
Hva slags mennesker tiltrekkes du av?
Et problem du har
Noe du savner
Mål for de neste 30 dagene
Oppturer og nedturer den siste måneden

Tenkte jeg skulle prøve meg på dette. Litt for å tvinge meg selv til å blogge igjen. Vet ikke hvorfor det er viktig for meg. Kanskje fordi livet har blitt en smule ensomt av forskjellige grunner. Håper dette skal bli en slags form for selvterapi kanskje? Ser kanskje ikke for meg at jeg klarer det på 30 dager, men skal gjøre så godt jeg kan. :)

Savn og forventning og skrekk og sånn

2010-09-01T21:47:00.002+02:00

Savn: de nærmeste venninnene mine har flyttet fra byen, og jeg savner dem! Jeg har alltid tenkt at jeg er superlur som studerer i min hjemby, for da slipper jeg å dra fra studievennene mine. Problemet er jo bare at studievennene selvfølgelig flytter vekk herfra... Haha. Ikke så smart likevel. Men sånn er det jo bare.

Forventning: Men heldigvis fins det fly og tog og buss og sånt. Og i forbindelse med et seminar jeg skal på i oktober pga jobb, så får jeg forhåpentligvis truffet en god del av girlsa igjen! Hurra!!!

Skrekk: Igår, helt mot slutten av Greys Anatomy fikk jeg øye på noe stort og svart i gardinet. Her er begrepet "stort" relativt, for enormt var det ikke, men for stort til å være et insekt liksom. Jeg kikket og kikket, og sa til ST: "Det er et dyr i gardinet!". Vi funderte en liten stund på hva det kunne være. ST tippet snegle, jeg tippet frosk. Det bevegde seg nemlig litt sånn nedover gardinet. Sakte og rart. Så skjønte jeg plutselig at det måtte være en flaggermus! Og jeg hadde dessverre rett! Fyttigrisen, det var ekkelt! Heldigvis var den for stor til at jeg tenkte det ville være lurt å prøve å slå den ihjel, for jeg leste etterpå at de er fredet... ST (min helt) fant en glasskrukke med lokk som vi fikk fanget den i, og så slapp han den ut. Men GRØSS - for en utrolig ekkel opplevelse! Jeg har aldri sett en flaggermus i levende live før, og hadde ikke tenkt at mitt første møte med en skulle være i min egen stue... Yaiks!

Sånn: da hadde jeg plutselig skrevet enda et blogginnlegg. Hurra! :)

Krig og fred og religion og sånn

2010-08-30T09:10:00.003+02:00

Krig: I skrivende stund sitter jeg i go'hjørnet på sofa'n og slapper av litt før jeg skal på jobb - til lyden av maskingeværer, håndgranater og kamplystne menn som skriker kommandoer til hverandre. Gubben spiller krigsspill på PS3.

Fred: Poden er kjørt i barnehagen, og jeg skal dusje i fred, spise i fred, og bare ha et par timer uten å skulle passe på at Adrian ikke tar på ovnen eller napper ut ledninger eller velter stålampa og sånt.

Religion: Om et par timer skal jeg være på jobb tenkte jeg. I min nye stilling som menighetspedagog/barne- og ungdomsarbeider i Greipstad menighet. Etter et par uker i jobben kan jeg vel konkludere med at foreløpig ser det ut til å bli et utfordrende år. På godt og vondt. Satser på at det blir mest av det gode. :)

Sånn: der hadde jeg plutselig lagt inn et nytt blogginnlegg. Lenge siden sist igrunn.

Ha en strålende dag!

Det begynner å bli et liv - det begynner å ligne en bønn.

2009-07-20T18:49:00.002+02:00

På lørdag var jeg så heldig at jeg fikk oppleve Ole Paus live på Kick, og det var en fantastisk opplevelse. Jeg hadde helt glemt hvor fine tekster han lager. I 1998 kjøpte pappa en plate med Ole Paus og Oslo Kammerkor; "Det begynner å bli et liv - det begynner å ligne en bønn.", og den hørte jeg masse på da. Nå har jeg vært i CD-samlinga til pappa igjen, og lånt den med meg, og fikk lyst til å dele en av tekstene med deg som titter innom bloggen:

Som en storm

Som en storm skal det være, som en storm.
Som en storm skal det være, som en storm.
Torden og lyn følger meg hjem,
himmelen er full av lys og folk når jeg når frem.
Som en storm skal det være, som en storm.

Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet.
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet.
De vil hilse meg velkommen alle de jeg har kjent,
alle de jeg husker og alle de som jeg har glemt.
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet.

Jeg er ikke redd for reisen, jeg er ikke redd.
Jeg er ikke redd for å reise, jeg er ikke redd.
Jeg har reist hele livet, over land, over sjø,
jeg har reist hele livet for å lære meg å dø.
Jeg er ikke redd for å reise, jeg er ikke redd.

Han vil se meg når jeg kommer, han vil se.
Han vil se meg når jeg kommer, han vil se.
Det hender at folk her nede spør om jeg er frelst,
men sånt noe diskuterer ikke jeg med hvem som helst.
For han vil se meg når jeg kommer, han vil se.

Jeg er klar for å dra nå, jeg er klar.
Jeg er klar for å dra nå, jeg er klar.
Hvis noen gråter over meg så hold opp med det der,
jeg er bare oppi himmelen, jeg venter dere der.
Livet var et spørsmål, døden et svar.

(Ole Paus)

Litt dystert tema kanskje, men godt sagt. :)

Om å være gravid og sliten, og å ha dårlig samvittighet for det...

2009-06-17T12:35:00.005+02:00

Da er jeg inne i uke 22 av ca 40, og dermed passert halvveis i svangerskapet. Å være gravid er annerledes enn jeg så for meg, og har bydd på noen uforutsette følelser og reaksjoner. Det som har overrasket meg mest er hvor trøtt og sliten jeg er hele tida. Jeg ante virkelig ikke at det var en bivirkning; det var ingen som fortalte meg om det før jeg ble gravid. Jeg er ikke tidenes kvikkeste og raskeste og mest energirike person fra før, så når jeg nå er omtrent uten energi skal det ikke så fryktelig mye til før jeg føler meg utslitt...

Å fullføre PPU-studiet gikk akkurat, men det var på hengende håret. Å gå ut med D i generell pedagogikk er ikke noe jeg syns er veldig stas, men det ble nå en gang bare sånn i år; at energien til å lese og konsentrere meg var fullstendig fraværende. Så var endelig skolen ferdig, og sommeren ligger foran meg. Jeg har vært ei uke i Spania, noe som ikke var helt det jeg karakteriserer som en avslappende ferie, men shit au. Det var sol og sommer og deilig lell. Så kommer jeg hjem igjen og er spent på vaktlista for sommerjobben, og har et lite håp om at det akkurat i år kanskje ikke skulle være så fryktelig mye jobb til meg. Men det er det, og den ene ferieuka jeg har gitt beskjed om at jeg ville ha i år er allerede brukt opp. Jeg er satt opp med klar overvekt av kveldsvakter fremfor tidligvakter, og de neste 9 ukene skal jeg jobbe 6 av 9 helger. Da gjenstår 3 frihelger, hvorav to av dem har jeg spurt om å få fri pga bryllup. Altså gjenstår det én helg denne sommeren hvor jeg ikke har en eneste plan. Annet enn å kanskje få med meg noen konserter på Canal street.

Ja; jeg vet at dette høres ut som noe skikkelig sutring, og det er vel i bunn og grunn det det er også. Å få sommervaktlista i går ga meg en skikkelig knekk, og tok fullstendig motet fra meg, og alt jeg klarer å tenke er: "Dette går bare ikke!" Men i samme øyeblikk føler jeg meg så latterlig svak. Har ikke jenter/damer vært gravide og født barn, og samtidig jobba omtrent helt til de ligger på fødestua, i alle år? Mange gjør det til og med uten å sutre. Så hvorfor skal jeg - som ikke engang har vondt noen plass fysisk foreløpig - være den verste sippegurien av alle?!? Hvorfor skal ikke jeg klare det? Så sitter jeg igjen da; med et utslitt hode, motløs av tanken på å skulle gå på jobb, og med verdens verste samvittighet for at jeg føler det sånn. Og motet forsvinner stadig mer, bit for bit.

Jeg skal bli mamma!

2009-04-05T10:09:00.001+02:00

Ting skjer! Endelig er jeg i tolv uker på vei og kan dele det med alle: Jeg skal bli mor! Og det er stor stas i heimen! :) HURRA!

Artister jeg har store problemer med å takle:

2009-02-01T22:39:00.002+01:00

Mary J. Blige
Missy Elliot
Akon

Forøvrig lar jeg meg fascinere av fenomenet Pussycat Dolls, hvor det er EI av SYV jenter som faktisk synger, mens de resterende seks bare deiler seg i bakgrunnen. Jeg har heller ikke overdreven sans for metal-band med veldig lys skrike-stemme. Sånn... Da har jeg fått ut det. Skal ikke se bort ifra at det kommer en oppfølger på denne. Det kan skje rett som det er.

Godt nytt år folkens!

2009-01-02T12:23:00.004+01:00

Måtte 2009 bli fylt med glede og lykke for alle! Nyttårsaften ble det feiret bryllup for Tine og Tom, og her er noen bilder fra den store dagen:

Den gode musikklærer

2008-11-20T13:39:00.000+01:00

Ja, hva kjennetegner en god musikklærer? Det prøver jeg å finne ut av og skrive om i min første mappeoppgave på PPU-studiet. Søren ikke lett. Noen innspill? Hva likte du/likte du ikke ved musikktimene på ungdomsskolen? Hva føler du er viktig med musikkfaget i skolen? eller hva slags tanker har du generelt om musikkfaget i skolen? Bør vi beholde det eller droppe det? Hvorfor?

HJÆLP! :)

Å blogge det er som å trene...

2008-11-18T11:43:00.000+01:00

...det er gøy i begynnelsen, men utrolig vanskelig å fortsette med... Eller noe sånt.

Har vært seks uker i praksis på ungdomsskole nå, og de ukene har bare flydd! Det har gått bedre enn forventet, men har endel å lære enda kjenner jeg. :) Nå er det tid for oppgaveskriving og annet skolearbeid, og da blir det plutselig veldig lett å heller blogge. haha.

Jula nærmer seg med stormskritt, og det gleder jeg meg veldig til! Jeg skal prøve å få meg litt fri fra Rimi-jobbinga i jula, så jeg kan kose meg med min kjære mann, og mine venner og kjente. Dessuten skal jeg være forlover i bryllup på nyttårsaften, som jeg også gleder meg veldig til! Det blir artig. Gleder meg stort til julegaveshopping og fyr i peisen og tente lys rundt om i stua etc. Jeg ELSKER jula, og ønsker den velkommen med vidåpne armer! :)

P.S. Er det bare meg som må ha opptil flere forsøk på å "angi bokstavene som de vises i bildet"?!? Ædde muuuli?!?

Oppdatering

2008-08-04T13:37:00.000+02:00

Jau, jeg har vært dårlig på blogginga i det siste, men så har jeg heller ikke akkurat hatt tidenes mest opplevelsesrike sommer. Men sånn går no dagan.

Vi har kjøpt ny (brukt) bil! Endelig! En Toyota Rav4. Mørkegrå. Det blir sykt deilig. ("Blir" fordi vi ikke har fått den riktig enda) Golfen tar veldig snart kvelden tror jeg, men vi håper å kunne
beholde den enda en liten stund sånn at vi har to biler.

Ellers skjer det ikke stort. Jeg har tre jobbedager igjen før jeg tar meg en velfortjent (synes jeg i hvert fall selv) ferie på 10 dager før skolen begynner. Da blir det praktisk pedagogisk utdanning på meg. Håper jeg holder ut. Gruer meg, men må bare gjennomføre det. Hvem vet; kanskje jeg til og med kommer til å trives? Håper det.

Katten har begynt å få flått igjen. Dårlig stemning! Men har kjøpt nytt flåttmiddel idag, så da skal vi nok ta kverken på dem ja!

Vi er på slankern (eller en slags livsstilsendring om du vil), og vektpila går sakte men sikkert nedover. Det er digg!

Har sykt lyst på en ordentlig ferietur. Gjerne til syden. Men jeg er litt pessimistisk akkurat der, siden jeg regner med studiet blir ganske vanskelig å ta seg fri fra, men får se.

Hm... Noe annet da tro? Nei, det var vel det hele for denne gang. Preikast!

Mer du ikke gjør på butikken:

2008-07-06T10:24:00.000+02:00

Ikke gidd å krangle på det når du er for sein til å kjøpe øl. Det er ikke vi i kassa som har skrevet Norges Lover. Faktisk... Ikke prøv å tving oss til å gjøre ting som kan koste oss jobben, eller butikken bevillingen. Det er bare barnslig. Spesielt når du er 40-50 år. Det tar seg veldig dårlig ut. Skal du ha øl: gå på butikken ti minutter tidligere, så er du sikra å få kjøpt. Det går så fint så.

I'm a freakin' genious!

2008-06-23T22:02:00.000+02:00

I dag kom endelig resultatet på forsknings- og utviklingsoppgaven min, hvor jeg skrev om hvordan en forestilling vi satt opp før påske kunne blitt dersom den var utviklet fra et feministisk perspektiv, og jeg fikk pigadøttemeg A! Jeg har aldri fått en A sånn på egenhånd før. Jeg fikk det en gang på en samspilleksamen, men da fikk alle A. Denne har jeg fiksa helt på egenhånd, og jeg er så stolt! Fantastisk deilig følelse! JIPPI!

En annen ting man ikke gjør på butikken:

2008-06-21T22:35:00.000+02:00

Plystre som om du plystrer på ei bikkje for å få oppmerksomheten til kassadama som rydder i hyllene rett ved. Bare... ikke gjør det.

Tante igjen! :)

2008-06-17T17:41:00.000+02:00

I dag kom lille Theodor til verden. Kjempesøt! Gratulerer til Heidi og Henrik! :)

The feeling of flying

2008-06-15T23:04:00.001+02:00

Yes, I admit that I wish I could fly sometimes

Just leave the ground and watch everything from the sky sometimes

It's unreal, but imagine; the feeling of flying

Yes, I admit that I wish I could cry sometimes (and I sometimes do)

Just leave my head on your shoulder and be a child for a while

It's unreal, but imagine; the feeling of crying

(Morten Abel)

Fin dag i dyreparken med fine mennesker

2008-06-10T12:38:00.000+02:00

Igår dro jeg, Anna, Tor Anders, Mari, Eivind, Bjørn Marius og Karoline i dyreparken. Det var en utrolig vellykka dag med nydelig vær, mange fine dyr og en hævv av turer i tømmerrenna. Fest og glede!

At last...

2008-06-06T00:17:00.000+02:00

SOMMERFERIE!!! Jippi! Feminismeoppgaven min er ferdig, og nå skal jeg bare levere den imorra, så tar jeg sommerferie. Det blir sykt bra kjenner jeg. :)

SÅ deilig vær!

2008-06-02T10:41:00.000+02:00

Jeg er solbrent. Men er veldig glad for å ha kunnet nyte sola i helga! Fin dag på verandaen på lørdag, og strandliv på Hamresanden igår. Herlig! Nå må jeg bare klare å få skrivd ferdig eksamensoppgaven min før leveringstid fredag kl 10, så er sommerferien her endelig. Blir deilig! Da er det fridager og Rimidager om hverandre. Så er jeg nok et år usikker på hva høsten bringer. :)

Hva skjer?!?

2008-05-21T23:44:00.000+02:00

http://www.fvn.no/nyheter/innenriks/article585340.ece

Jeg er sjokkert og ganske kvalm. Fytti, hva er det for slags folk?

What not to do when being customer at dagligvarehandel:

2008-05-20T12:49:00.001+02:00

Å jobbe på butikk innebærer både glede og irritasjon. Idag vil jeg ta for meg irritasjonsbiten. Rett og slett fordi jeg føler det passer seg akkurat idag. Så her kommer en liste over ting du helst ikke bør gjøre når du er ute og handler. Ting som blir "frowned upon" av butikkpersonalet.

Kaste varene på båndet. Spesielt ikke varer som 5-kg's sekker med kattesand.
Tømme alle myntene på båndet.
Ta opp en ubrettet seddel fra lommeboka, for så å brette den og gi den fra deg, noe som resulterer i at kassepersonen må brette den ut igjen før han/hun kan legge den i kassa.
Klage over at potetene ser sørgelig gamle ut, fortelle at det er du som har åpnet to 4-kg's sekker for å se om de er like sørgelige, for så å si "nei-nei-nei, ikke gjør det" når butikkansatt tilbyr seg å hente nye poteter.
Snike posene forbi kassa mens du tror at kassapersonen ikke ser deg. Det ser bare patetisk ut. Vi ser deg! Og vi tar betalt for posene.
Forlange at vi skal åpne en vare for å se på bruksanvisningen for å se hva annet du trenger til denne varen, når du har gått fra bruksanvisningen hjemme. Det innebærer faktisk at vi ikke får solgt den varen videre bare på grunn av at du var lat og ikke gadd å lese din egen nyinnkjøpte bruksansvisning hjemme.
Si (etter at du har betalt for varene dine) at du glemte pose, for så å finne frem lommeboken og spør hvor mye kassapersonen skal ha for posen etter å ha overhørt sistnevnte når han/hun sa at "det går greit, du kan bare ta", for så å spør igjen hvor mye kassapersonen skal ha for posen, hvorpå sistnevnte svarer: "femti øre takk", for SÅ å se på deg med et oppgitt blikk og si: "Huff, så smålig av deg!" ARGH!!!
Klage på at posene koster 70 øre, og når kassapersonen forteller om at han/hun nylig var i Danmark og der kostet posene 2 kroner og 50 øre, replisere med at "Ja, men det har jo med den Danske politikken å gjøre, der er det svært få som kjøper plastposer - de tar med egne handlenett". Det er bare teit. Det er en grunn til at vi tar betalt for posene. Det koster penger å produsere posene, og de er laget av plast - kall det gjerne en mijløavgift (i disse miljøtider. Det skal vel koste litt å forurense?)
Ta imot kvitteringen, for så å stå rett foran kassapersonen og lese den nøye for å sjekke om det er blitt gjort noen feil. Det er en smule nedverdigende, og det blir vanskelig å jobbe effektivt når du står og hindrer neste kunde i å få betalt. Du har din fulle rett til å sjekke oss, og vi skal være ydmyke om vi har gjort feil - let's face it; det er mennesklig å feile. Men det er noe med måten det blir gjort på.
Vent med å legge opp neste vare på båndet til kassapersonen har blitt ferdig med å scanne forrige vare. Da går det fort litt treigt.
Stable masse varer oppå hverandre på båndet. Det funker dårlig! Når båndet begynner å gå faller varene på gulvet.

Jeg tror listen kunne blitt mye lenger hadde det ikke vært for at jeg er ganske sulten nå. Jeg kommer sikkert tilbake med en oppfølger til denne spalten. Jeg føler det på meg...

P.S. Det skal sies at vi som jobber i butikk er der for å hjelpe, og ofte plager ikke enkelte av disse punktene oss så skrekkelig mye. Men noen ganger merker man at kunden bare er ute etter bråk, og DET irriterer no vanvittig!

P.S. 2: Jeg er klar over at det fins mye søplete folk som jobber i butikk, som er lite serviceminded etc. Men jeg ser faktisk på meg selv som en imøtekommende, blid, hyggelig og hjelpsom kassadame, og derfor tillater jeg meg å irritere meg litt over kundene iblant. De irriterer seg sikkert over meg også. :)

Gratulerer med dagen alle sammen!

2008-05-17T11:55:00.000+02:00

Er det lov med litt selvskryt?

2008-04-27T11:37:00.000+02:00

Jeg meldte meg inn på det tidligere nevnte treningsstudioet tirsdag denne uka, og feiret det med en treningsøkt samme dag. Så trente jeg på onsdag og fredag også. Har store planer om å trene igjen i dag. Sava! Måtte det bare vare. hehe.

På'an igjen!

2008-04-08T16:45:00.000+02:00

Dobbel betydning egentlig, for jeg prøver jo på nytt å blogge litt her. Hehe. Men det jeg egentlig tenkte jeg sku skrive om var noe helt annet.

For de av dere som har fulgt med på bloggen min helt fra starten av husker kanskje et veldig entusiastisk innlegg om trening. Hvor jeg var skikkelig skikkelig flink til å trene tre ganger i uka (det er VELDIG bra til meg å være), og jeg elsket det, og syns det var fantastisk, og jeg håpte jeg skulle holde på for alltid. Sånn gikk det ikke. Det var litt tungvint å trene på Nautilus i byen og bo i Vennesla når ikke jeg hadde så mye tilgang på bil. Jeg er nemlig veldig liten fææn av å dusje og skifte i offentlige garderober. Pluss at jeg er lat. ;)

Men nå håper jeg jeg skal klare å sparke litt liv i treningsånden igjen! Nå står nemlig et splitter nytt treningssenter klart fem minutts gange hjemmefra, og jeg grue-gleder meg til å begynne å trene igjen. Håper virkelig jeg får det til denne ganga! Kan noen danne en heiagjeng?

Veeeldig irriterende!

2008-02-04T09:35:00.000+01:00

Noe av det verste jeg vet er når man ringer et kontor fordi man virkelig trenger å få tak i noen der, og så tar en automatisk telefonsvarer over: "Vi har dessverre stengt. Åpningstidene er hver dag fra 08.00 til 11.00 etc etc etc" Det i seg selv er forsåvidt greit, men når klokka faktisk er 09.05 når du ringer, så er det veeeldig irriterende! Og i tillegg har du bare blitt satt over fra sentralbordet, så hver gang du skal prøve å få tak i de igjen, må du faktisk innom sentralbordet - noe som gjør at du ikke tør ringe annenhvert minutt i håp om at de er på plass igjen, men du må faktisk vente minst en halvtime for å skåne den stakkars dama på sentralbordet. Argh!

Happy new year!

2008-01-02T11:38:00.000+01:00

For første gang på veldig, veldig lenge - ja kanskje for første gang noensinne - går jeg inn i det nye året uten å ane hva jeg skal gjøre dette første halvåret. Jeg har jo jobba på Rimi sånn omtrent fullt siden jeg slutta på skolen i august/september, bortsett fra en snartur innom Upstairs. Men nå er mest sannsynlig de sykemeldte friskmeldte igjen, og dermed har jeg bare fire vakter i mnd, og det er jo ikke noe å bli rik på akkurat. Hehe.

Jeg har kommet inn på skole nå, med oppstart på mandag. Sang og musikk i barnehage og småskole. Men jeg er søren ikke sikker på om jeg skal gå... Det er litt vanskelig å bestemme seg rett og slett. Det er enten det eller å begynne å søke jobb. Og det vet jeg ikke om frister så fryktelig mye akkurat nå. Blæh!

Men uansett så har jeg det bra, og er jo egentlig bare spent på hva året bringer. Jeg møter 2008 med åpne armer og åpent sinn. Come what may...

2007-12-26T11:45:00.001+01:00

"Hvis noen har lyst til å klappe," sa Tussi da han var ferdig, "så er det nå det skal gjøres."

Alle klappet.

"Mange takk," sa Tussi. "Det var uventet og oppmuntrende, selv om det kunne vært litt mere Smell i klappene."

Jul, jul, strålende jul!

2007-12-23T20:29:00.000+01:00

Nå må det vel være lov å si det;

2007-12-21T12:14:00.000+01:00

Jeg skal bli tante igjen! JIPPI! Til sommeren kommer tantebarn nr fem. Det blir stas!

Ellers så har jeg hatt en fantastisk morgen! Og i går gjorde jeg meg ferdig med julegavene, og på kvelden pynta jeg og ST til jul. Endelig... Det har blitt riktig så koselig. Skal få slengt inn noen bilder etterhvert, men nå skal jeg bort på posten og hente den nye mobilen min.

Det er en fiiiiiiin dag i Goliveien.

Brent barn lukter svidd

2007-12-11T19:06:00.000+01:00

Nå er det tredje eller fjerde ganga jeg svir håret mitt på en mnd... Jeg tror kanskje aldri jeg kan ha hatt så langt hår før, for jeg har aldri hatt dette problemet før! Men nå svir jeg altså av meg håret (ikke alt heldigvis) rett som det er. Det loktår ikkø særli gått asså!

JULEFERIE

2007-12-10T12:41:00.000+01:00

er det jeg for tiden savner mest ved det å være student... Sukk... Jobb jobb jobb.

Tilfeldighet?

2007-12-05T13:11:00.000+01:00

Nå er det tida for pepperkaker, pepperkakehus, peppernøtter, pepper på ribba... Er det da også sånn at det er tida for å dra dit pepper'n gror?

Oioioi...

2007-11-28T13:46:00.000+01:00

Noen ganger kjenner jeg at jeg blir helt satt ut av de journalistiske "evnene" til Se og Hør sine reportere. Spesielt de på nettsiden http://www.seher.no/. For det første kan de ikke normal rettskrivning, noe som irriterer vettet av meg. Og for det andre så virker det som om de bare ikke bruker hodet. Idag fant jeg denne "intelligente" bildespesialen med overskriften:

"Ikke alle kjendiser er velsignet med feilfri hud. Her er stjernene som fortsatt er i kvisealderen!"
http://www.seher.no/ajax/forside.shtml?bildespesial.shtml?1.553668

Ja, greit; vi elsker å se disse "feilfrie" menneskene på dårlige dager. Det gir oss et hint om at de faktisk bare er mennesklige - noe jeg syns kan være godt å bli minnet på i blant. Men kjendis-"journalister" burde kanskje vite bedre enn å skrive at "stjernene fortsatt er i kvisealderen". Hmmm, kan det ha noe å gjøre med all sminken de stadig bruker under filminnspilling å gjøre? I wonder...

Og ta dere nå for Guds skyld et rettskrivningskurs!

Om tid og sånt...

2007-11-26T12:39:00.000+01:00

Ja; jeg er ganske så bestemt når det gjelder tid. Kanskje til og med litt streng? Og jeg forundrer meg ofte over folk som ikke har et like anstrengt forhold til tid som meg. For meg er det ekstremt viktig å være presis - ja, heller litt for tidlig ute enn litt for sen.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er sånn, men det har alltid vært viktig for meg. Hvis jeg skal ha en buss for eksempel, så trives jeg veldig mye bedre om jeg må stå å vente på bussen i fem minutter (ja, kanskje til og med ti), enn å måtte være usikker hele veien til busstoppet om jeg kommer til å rekke det, og må begynne å løpe. Selvfølgelig har jeg mine svake øyeblikk og er sent ute jeg også, men da kan jeg garantere at hjertet mitt slår trippelt så fort, jeg kjenner at angsten sniker innpå, og ikke minst; jeg tenker på konsekvensene av at jeg (kanskje) kommer for sent. "Rekker jeg ikke den bussen nå, hva gjør jeg da? Da må jeg ringe jobb og si at jeg kommer for sent. Hvor mye for sent? Vet ikke. Jeg må sjekke bussplanen før jeg ringer." etc...

Jeg kjenner mange som har et mye mer avslappa forhold til dette med å være presise. (Det skal kanskje ikke så mye til.) Og det må de jo få lov til. Jeg bare sier at jeg skjønner ikke hvordan de takler det. Alltid være sent ute. Alltid jage etter å rekke buss, skole, jobb, avtaler... Jeg kjenner jeg blir stressa bare med tanken. Men så vet jeg jo samtidig at har man et så avslappa forhold til tid, så lar man seg ikke stresse så lett ved tanken på å komme for sent. Men da igjen kjenner jeg at jeg nesten blir litt irritert. For er det ikke da faktisk snakk om at en person som til stadighet er sent ute til diverse ting først og fremst tenker på seg selv? "Senga ble litt for god i dag, så jeg sov litt lenger." "Jeg hadde noen ting jeg måtte gjøre først, så jeg ble litt forsinka."

Det verste med det å komme for sent er jo som regel at det går ut over mange andre. Kommer du for sent på jobb betyr det at noen andre må fylle dine oppgaver til du kommer. Er du for sen på skolen betyr det at du forstyrrer forelesning/undervisning når du endelig dukker opp. Er du for sen til avtaler betyr det at den du skal treffe må vente.

Jeg har hatt noen situasjoner spesielt det siste året hvor noen andre sitt veldig avslappa forhold til tid har gått ut over meg, og jeg må rett og slett bare si at jeg hater det! Jeg vet at jeg ikke er perfekt selv, og jeg har også kommet for sent til avtaler med venner etc. Men det skjer ekstreeeemt sjelden, og når det skjer så gjør jeg i det minste mitt ytterste for å komme dit så fort som overhode mulig! Men jeg har gang på gang opplevd at folk til stadighet kommer for sent til f.eks. gruppearbeid på skolen, og da kan det også være snakk om veldig mye for sent, noe som fører til at gruppa ikke får gjort stort fornuftig frem til sistemann ankommer. Og dette ser jeg på som sløsing med min tid (og de andre på gruppa som har hatt respekt nok for de andre til å dra seg opp av senga), og det vil jeg herved legge inn en stor protest på:

Hei til alle som har et litt vel avslappa forhold til (andres) tid:

Slutt å sløse med tida mi!

Om kjendiser og sånt

2007-11-25T19:38:00.000+01:00

Ja, jeg innrømmer det: Jeg syns det er utrolig stas med kjendiser. Være seg A-, B- eller C-kjendiser. Jeg merker at jeg har en veldig fasinasjon for dem.

Nå har jeg verken lest eller bladd i det nye norske kjendis-leksikonet, så jeg har ikke helt oversikten over hvor kjente kjendisene er som jeg har møtt i diverse situasjoner (mest i butikk), men jeg kjenner at det skal søren ikke mye til før jeg blir litt starstruck. Jeg syns rett og slett at det er litt stas!

Men så har det seg jo da sånn at selv om jeg er vanvittig oppspilt inni meg idet jeg ser en kjendis, og kanskje må veksle noen ord med denne kjendisen ("Det blir hundre-og-seksti-fire-kroner-og-femti-øre-takk.") så er jeg veldig opptatt av å ikke vise kjendisen at jeg kjenner han eller henne igjen... Om dette er for å beholde min egen verdighet, eller om det er for å skåne kjendisen for "åh, enda en som kjenner meg igjen"-greia, er litt uvisst. Det er i hvert fall ikke for å være ekkel. Kanskje jeg bare har innsett at jeg er over gjennomsnittet interessert i kjendiser og syns det er stas, og at jeg prøver å styre meg littegrann idet jeg ser dem. Ikke godt å si.

Uansett; nå vet dere det; JEG ELSKER KJENDISER!

Tante til fire!

2007-09-28T13:44:00.000+02:00

Her er min nyeste nevø

Søte bebisen (ikke bestemt navn enda)
Stolt storesøster Kaisa
Stolt storebror Mads

Og William sitter i vogna og følger med.

Er det rart jeg er stolt eller?

Oisann....

2007-08-24T11:59:00.000+02:00

Nå var det visst plutselig ganske lenge siden... Sommeren er over, og nå har jeg tatt fatt på allmennlærerutdanninga på Høgskolen i Agder. Fremdeles litt skeptisk, og veldig spent på om jeg kommer til å klare å fullføre.

Jeg har for det meste jobba i sommer, men har hatt tid til noen festlige aktiviteter også. Har visst ikke fått tatt bilde av så mye, men jeg fant noen bilder fra quartfestivalen jeg kunne legge ut. Håper alle har hatt en fin-fin sommer!

SPANIA BABY!

2007-07-01T21:01:00.000+02:00

Hva i alle...

2007-06-12T10:09:00.000+02:00

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=140705

Det er ikke første gang jeg leser om sånt, og jeg blir faktisk veldig opprørt, sint og rett og slett KVALM! Hva i alle dager er det som skjer med folk her i verden? Hva er det som får mennesker til å gjøre så grusomme og nedverdigende ting mot hverandre? Verden har blitt en gal, gal plass! Fytti grisen! Utrolig feige mennesker som må ty til så grusomme handlinger mot sine medmennesker for å "rettferdiggjøre" ting. Det verste av alt er at de er jo bare barn! De er i hvert fall ikke veldig gamle! Nei, fytti!

Send in the clowns

2007-05-15T13:49:00.000+02:00

1 - 2 - JIPPI!!!

2007-04-27T13:41:00.000+02:00

It's such a perfect day!

2007-04-13T18:00:00.000+02:00

I'm glad I spent it with you!

Oh, such a perfect day!

You just keep me hangin' on!

Elsker deg kjære!

Se så fint det ble!!!

2007-04-07T15:54:00.000+02:00

I går var vi først på middag oppe hos svigers i Øvrebø, før vi tok turen ut på Flekkerøy for å besøke noen venner der ute. Alt var kjempekoselig, og det ble sene kvelden før vi kom oss hjem igjen. Men da jeg gikk ut av bilen så jeg plutselig at noe mystefistisk hadde skjedd utenfor huset. Forskalinga på den nye plattinga/trappa vår var tatt av. Og det sto en benk på den. Og to blomsterpotter. Og en ny dørmatte! Det var mamma og pappa som hadde vært på ferde og vært kjempesnille og pynta opp for å overraske oss. Utrolig koselig! Og gøy! Nå ser det plutselig så meget bedre ut hos oss.

Fått gjort litt!

2007-04-07T15:35:00.000+02:00

Vi har brukt første delen av påska til å prøve å gjøre noe utafor huset vårt. Prøve å få det til å se litt bedre ut. Så vi har lånt høytrykksspyler og vaska verandaen. Slik så den ut før:

Og slik ser den ut nå (bare litt tørrere...) :

Pappa tilbød seg å hjelpe oss å støpe trapp også nå i påska. I de to og et halvt årene vi har bodd her har vi hatt en tre-palle som trapp, så det var gjerne på tide... Slik så det ut før:

Her har vi fått opp forskalinga og lagt nedi armeringsmatte:Her har vi støpt ferdig, men forskalinga måtte stå litt mens det fikk satt seg ordentlig.

Et lukket kapittel

2007-03-31T12:20:00.000+02:00

Ja, da var det over. Rockemusikalen "Tommy" er et lukket kapittel. Slenger med noen bilder fra forestillingen. Mimre-mimre...

Alle bilder Tor Erik Schrøder

Største irritasjonsmomentet for tida:

2007-03-24T12:17:00.000+01:00

Folk som flytter til Kristiansand, og som ikke klarer slutte å kritisere byen og dens innfødte. Hva er greia? Det er da ingen som har tvunget dere hit! Dere har selv valgt å bo her. Hva med å se på de positive sidene fremfor de negative? Bare klaging jo! ARGH!!! Flytt da vel, hvis det nå er sånn at vi er så tåpelige og håpløse. Eller rett og slett bare slutt å sutre! Makan...

Oioioi så trøtt!

2007-03-18T14:26:00.000+01:00

Tommy er i full gang, og til de som fremdeles ikke har sett musikalen vil jeg bare anbefale å kjøpe billlett! Løp og kjøp! Ganske sikker på at dere ikke kommer til å angre. Du har ikke sett noe lignende her i Kristiansand før. Folk som har sett det sier de er overraska over hvor profft det er. De har liksom forventa seg no amatør-greier siden vi er en gjeng med studenter, men de har rett og slett imponert. Så vet dere det. Det var dagens reklame.

I går var det tredje forestilling, og rett etterpå dro jeg i bursdag til svogeren min. Det ble en sen kveld/natt/morgen, men kjempeartig! Men det kjennes idag at det ikke ble no særlig søvn, og om et par timer må jeg dra ned på forestilling igjen. Håper det blir gøy idag også! Igår fikk vi kjemperespons fra publikum, og da kjennes det ekstra godt og gøy!

Det var en bitteliten oppdatering fra meg. Snart har jeg nok ikke noe liv igjen, og kan blogge mer. Hehe. Schnækkas!

Blogge-tikken

2007-03-11T09:47:00.000+01:00

Regler:Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv, eller rett og slett noe ingen andre vet. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Her er mine 6 ting:

No.1 Jeg er fryktelig lat! Eller i hvert fall glad i å ta det rolig.
No.2 Jeg har kursbevis fra et seminar om bruk av vold i media
No. 3 Jeg har en veldig lealaus finger
No. 4 Jeg har evnen til å lage ganske autentisk toglyd
No. 5 Jeg hører gjerne på musikk andre syns er dødsteit, nettopp fordi jeg liker det jeg hører, og driter i om andre syns det er crap.
No. 6 Hvis jeg blir milliardær en gang skal jeg kjøpe meg en frisør som skal stelle håret mitt hver dag.

Vet ikke om det var ny info eller ikke. Det var rett og slett det beste jeg kom på i et stressa øyeblikk...Jeg sender "Blogge-tikken" videre til Svein Terje, Oline, Steinar, Marie, Hilde og Patrick. Dere "har'n!"

Schplætt...

2007-03-09T12:38:00.000+01:00

Nå braker det snart løs!

2007-03-08T12:57:00.000+01:00

Ja, idag er det bare en uke til premiere på rockemusikalen "Tommy". Igår hadde vi første gjennomkjøring med fullt band på den scenen vi skal spille på. Det er en hektisk og til tider veldig slitsom periode akkurat nå, men jeg må bare nyte det mens jeg kan. Om litt over to uker er det plutselig over. Skal ikke legge skjul på at det skal bli sykt godt å få litt fritid igjen når jeg er ferdig med Tommy, men jeg angrer ingenting på at jeg ble med. Det er en once-in-a-lifetime-greie for meg tror jeg. Så dette skal nytes. Alle som ønsker må veldig gjerne komme og se på! Kjøp billetter, ta med noen venner, og kom! Tror det blir veldig kult! Bandet spiller helt rått! Masse bra musikk! Dette blir gøy! JIPPI!!!

And the snow keeps comin'

2007-02-24T11:55:00.000+01:00

Ja, snøen laver fortsatt ned her på sørlandet, og nå skulle jeg ha vært på Tommy-øvelse, hadde det ikke vært for at jeg sitter VÆRFAST i Vennesla. Hehe. Det er helt sant. Alle rutebussene i Kristiansand har gitt opp. Alle rutene er innstilt pga dårlig brøyting. Kryssene er for dårlig brøyta, så bussene kommer ikke rundt brøytekantene liksom, og snuplassene er også umulige for bussene å bruke. Så Tommy-øvelsen ble rett og slett avlyst idag, for alle har problemer med å komme seg noen vei. Dette er jo helt kaos! Her kommer noen bilder tatt fra huset vårt (jeg drista meg ikke helt ut, så de er tatt fra vindu og fra inngangsdøra vår. hehe.)

Hvitt hvitt hvitt

Lyktestolpen er full av snø
Naboens bil og veranda
Så mye snø er det på verandarekka vår
Trærne står helt neddynga av snø

Kaldt ute!

2007-02-22T13:14:00.000+01:00

HJELP!!!!

2007-02-21T23:26:00.000+01:00

Jeg vil ha mer av dette:

Og dette:

GI MEG MER AV KRETA, VÆR SÅ SNILL!!! JEG ER DESPERAT!!!

Føtter - gleder meg til sommeren!

2007-02-18T23:15:00.000+01:00

I am still talking to you

2007-02-11T21:00:00.000+01:00

I am still talking to you

even though you've gone away

every day
I talk to you

I still think of what to say

even though the need for saying
anything at all

has long since disappeared

no place been
no sound heard
no thing seen
that I don't record
with this in mind

so I can safely say
that all this time

I have never truly had
a moment to myself

(Magne Furuholmen)

Hyttetur på Brokke

2007-02-11T19:33:00.000+01:00

Da var vi hjemme fra fjellturen i helga, og her er noen bilder av fjell-idyllen. Hytta på Brokke lå fantastisk til i nydelig natur. Blikkstille, utenom en scooter-lyd i ny og ne. Strålende vær på lørdagen, med både gå-tur og scooter-tur. Ikke innlagt vann eller strøm, og ganske kaldt, men en koselig og avslappende tur. Men veldig godt å komme hjem til varm dusj og egen seng. Jeg er visst litt for glad i komfort. Tihi.

At last...

2007-02-09T08:35:00.000+01:00

Endelig er dagen her. Min første fridag på lenge har endelig kommet! Jeg har faktisk helt fri i tre dager! Har fri på mandag også, men da er det "Tommy" på kvelden. Men hver helg siden jeg begynte på skolen igjen etter jul har jeg vært på "Tommy"-øvelse, og nå har jeg plutselig fri!

Du syns kanskje jeg gjør fryktelig mye ut av at jeg skal ha fri, men for meg er det livet jeg lever nå veldig uvant. Jeg har liksom hatt noen år nå hvor jeg bare har gått på skole, og så gått hjem og lagt meg på sofaen, og har liksom aldri hatt noe veldig å holde på med på fritida. Men nå har jeg plutselig hatt "Tommy" fire dager i uka, noe som da altså er helt ulikt meg. Jeg blir veldig fort sliten, og jeg er egentlig veldig glad i å ha mye fri, men jeg ser jo nå at det er fantastisk gøy å ha noe å gjøre. Fra og med uke 8 blir det øvelse hver dag etter skolen, og i helgene også hvis ikke jeg tar helt fullstendig feil. Så det blir tøft, men jeg håper det blir gøy!

En annen grunn til at denne frihelga blir ønsket ekstra velkommen er at jeg har hatt to uker med praksis nå. Jeg har vært i 5.klasse på en skole i Lillesand (sammen med en annen fra min egen klasse), og jeg må si at det har vært steintøft! Jeg er virkelig ikke skapt for å være i barneskolen tror jeg. Null respekt for voksne folk, og bråkete som få. Men sånn er vel unger...? Men jeg har i hvert fall skjønt at det å skulle lede 23 10-åringer gjennom to uker, og jobbe seg frem til et 10 minutters stykke som de skulle vise for fire-femhundre stykker i går kveld, ikke er noen veldig lett oppgave, og det er noe jeg ikke kommer til å utsette meg for igjen på en veldig god stund! Fytti katta! Men vi kom i havn, og selv om stykket ble dobbelt så langt som det skulle, så var både publikum og elever godt fornøyde. Tror jeg da.... Elevene syntes i hvert fall at det var gøy å opptre.

Senere idag pakker vi koffertene og drar på fjellet sammen med Camilla og Andrè (søstra mi og mannen). Det blir godt å komme seg vekk litt. Koble helt av. Så med det ønsker jeg dere alle en god helg! Jeg skal i hvert fall kose meg!

JIPPI!!!

2007-01-29T22:10:00.000+01:00

Jeg har blitt tante! Sissi og Remy fikk en sønn ikveld! Stor stas! Forteller mer når jeg vet mer. Hehe.

Nei, vettu meg hva!

2007-01-25T20:12:00.000+01:00

Jeg kjenner at jeg blir meget grinete når de kutter ut American Idol til fordel for en håndballkamp i B-sluttspillet eller hva de nå enn kaller det. Norge dreit seg ut i håndball-vm - get over it allready! ARGH!

Mennene i mitt liv...

2007-01-22T17:52:00.000+01:00

Hektisk men gøy!

2007-01-14T17:35:00.000+01:00

Nå er vi i full gang med øvelsene til musikalen/rockeoperaen "Tommy" (av The Who) . Fire øvelser i uka nå, og det er kjempegøy! Det tar tid, men det er absolutt verdt det! Så gøy å endelig jobbe med en proff regissør! Alt annet jeg har gjort har vært i skolesammenheng, mens nå er det liksom teatersjefen på Agder Teater som er regissøren vår, og jeg må si jeg syns det er veldig stas, og jeg er så glad for at jeg får være med. Jeg har ingen stor rolle, men det er lagt opp til at alle skal få være på scenen mye under hele stykket, og det er artig! Ellers så har jeg også en bitteliten linje jeg skal synge helt alene da... Hehe. Gleder meg til å jobbe videre med "Tommy". Dette blir GØY!!!

Provosert og veldig opprørt og veldig, veldig trist!

2007-01-03T14:59:00.000+01:00

Jeg vil be dere innstendig om å ta fem minutter, og lese dette stykket som står på VGnett:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=147186

Jeg leste dette, og når jeg tenker på hvor mye grusomt noen amerikanske soldater gjør mot andre folk blir jeg faktisk kvalm. Fiende eller ikke fiende... Gjør du noe så nedverdigende og fælt mot andre mennesker, så er du ikke noe bedre selv.
Jeg kjenner at jeg begynner å trekke sammenligninger mellom den krigføringen USA holder på med (og har holdt på med de siste årene), og Hitlers metode. Vet det er litt søkt, men den likheten jeg ser best er hvordan noen lar seg overbevise og nærmest hjernevaske til å tro at man er bedre enn noen. At noen kan sette seg over andre mennesker på det viset er jo helt ufattelig. Det er nok noe vi gjør alle sammen i en viss grad, men her er det faktisk snakk om at noen KOLLEKTIVT rettferdiggjør den dritten de utøver mot faktiske MEDMENNESKER. For vi er alle medmennesker, uansett hvordan vi vender og vrir på det. Er vi ikke?

Dette er ingen underskriftskampanje, bare les det, og tenk over det. Tar gjerne imot andres tanker rundt temaet!

En tårevåt julaften

2006-12-27T11:40:00.000+01:00

Julaften i år var helt spesiell.

Den skulle feires hos søstra mi og mannen på gården deres i Vennesla, men først skulle jeg og ST til hans foreldre på lunsj. Mens vi var der oppe fikk jeg telefon fra mamma, hvor hun gråtkvalt fortalte meg at Fritjof, fuglen deres, hadde forsvunnet. På selveste julaften... Jeg begynte også å gråte, for jeg har faktisk blitt veldig glad i den lille krabaten! (Se tidligere innlegg om crazy-bird) Tanken på hvordan stakkars lille skjønne Fritjof fløy livredd rundt ute i friluft var ikke noe særlig god akkurat! Huff! Så det ble felt noen tårer på grunn av denne hendelsen. Svigers ble skremt og lurte på hva i alle dager som hadde skjedd når jeg kom inn i stua igjen med tårevått ansikt, men det var nok egentlig ingen som forsto at jeg kunne ta så på vei pga en fugl... Men de som har hatt gleden av å være i nærheten av Fritjof forstår meg nok godt! Det var en fantastisk herlig fugl som vi har hatt masse glede av. En fugl med sjel!!! Hvil i fred, Fritjof! Vi kommer alltid til å huske deg, og savne deg!

Men så skjedde det noe veldig hyggelig på julaften også. Selvfølgelig var det koselig og kjempehyggelig å være med familien på en sånn dag, og vi koste oss med god mat og hverandres nærvær. Men så skjedde noe helt spesielt. Søstra mi, Sissi, skulle åpne gaven fra kjæresten, Remy, som også feiret jul sammen med oss i år, og noe som så ut som en smykke-eske kom frem fra gaveposen. Før hun rekker å åpne den, går Remy plutselig ned på kne foran henne, og spør om hun vil gifte seg med ham!!! Smykke-esken viste seg å være en eske som inneholdt to forlovelsesringer! Omtrent alle begynner å skrike og hyle og grine av glede, og Sissi klarer så vidt å presse frem at "Selvfølgelig vil jeg det!". Her var vi sånn ca halvveis i gave-åpningen, men nå måtte vi absolutt ta en liten pause for å fordøye hva som hadde skjedd. Utrolig koselig!

Så julaften i år var preget av tårer. Noen triste tårer, men heldigvis også mange gledestårer!

Julaften i år var helt spesiell!

O jul med din glede!

2006-12-22T10:09:00.000+01:00

Nå har både jeg og gubben juleferie, og det er fryktelig koselig! Først igår kom julepynten opp her i huset, men bedre sent enn aldri sier nå jeg. Nå skal vi kose oss med venner, familie, god mat og digg. Det blir så bra! Jeg er så takknemlig for juleferie, mannen min, resten av familien, venner, at jeg har en plass å bo, og at jeg har penger til å kjøpe den maten jeg har lyst på. Jeg er velsigna! Rett og slett!

2006-12-15T14:35:00.000+01:00

FERIE!!!!!! Jippijippijippijippijippi!!!! Det har vært noen harde siste uker på skolen nå, med laaaaaaaaange laaaaaaaaange dager med intens og hard jobbing. Hadde siste eksamen idag. Har ikke verdens beste følelse for akkurat den, men nå er det endelig ferie, og det skal feires med klassefest ikveld. Så skal det endelig bli jul i dette huset også håper jeg. Gleder meg!

JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI!!!!

Litt bilder fra forestillingen

2006-12-11T11:38:00.000+01:00

Ja, da var vi ferdige med "En midtsommernatts drøm", og her kommer noen bilder fra tida vi har holdt på med dette. Enjoy!

Her er Marianne, meg, Beth, og Irina (foran)

Her er vi klovnene i gang med vårt "fantastiske" skuespill. Jeg holder for øvrig på å ta livet av meg... Hehe...

Irina og Marianne. Marianne ser rimelig skummel ut...

Klovnen min...

Nok et bilde fra oss klovnene.

Hva betyr sjekkereplikkene EGENTLIG?

2006-12-09T10:41:00.000+01:00

Ja, i disse julebordstider kan det kanskje passe med en liten guide over hva det du blir sjekka opp med egentlig betyr...

Jeg er lei av å sjekke på byen...- fordi jeg ikke har draget.

Jeg liker å lage mat...- Jeg legger alltid på ekstra kjøttdeig på Grandiosaen.

Jeg liker å reise...- Jeg har vært i Fredrikshavn 11 år på rad.

Det beste er rolige hjemmekvelder...- fordi jeg er lat, redd menneskemengder og har snev av klaustrofobi.

Liker å sykle...- fordi jeg har mistet lappen for 2 år.

Liker turer i skog og mark...- når jeg må lufte bikkja.

Jeg vil gjerne lage god mat sammen med deg...- Du er kokk og jeg åpner vinen.

Jeg er altetende innen musikk...- Jeg kjøper alt som annonseres på TV.

Liker peiskos...- fordi det er kaldt her og strømmen er dyr.

Festrøyker...- Jeg drikker og røyker hver dag, for hver dag er en fest.

Kjører MC...- fordi jeg tror det er det beste sjekketrikset!

Vil gjerne se en god film på TV med deg...- men fjernkontrollen er min (må jo sjekke om Arsenal har scora).

Jeg har akademisk utdannelse...- sånn ca. 10 studiepoeng fra NKI.

Liker å gå på ski...- de brøyter ikke opp til hytta før etter påske.

Jeg liker å gå på konserter...- når DDE spiller på idrettsplassen hver sommer.

Jeg liker å lese...- kjøper VG av og til.

LYKKE TIL!

En midtsommernatts drøm

2006-12-03T12:40:00.000+01:00

I dag har jeg fri!!! Å, så utrolig deilig det er! Det nærma seg styggfort at jeg skulle få 19 dager i strekk på skolen, med opptil 12 timer om dagen, men siden vi har jobbet så godt hittil på vår gruppe, skulle vi få lov til å ta fri idag. HERLIG!!! Men nå sitter jeg her da, og lurer på om jeg skal gjøre noe fornuftig, eller om jeg bare skal gjøre ingenting. Får se. Tviler på at jeg orker å gå på å vaske huset, selv om jeg har fryktelig lyst til å begynne å pynte litt til jul, og det vil jeg ikke gjøre før jeg har vaska... Men jeg kan jo for eksempel skrive ferdig julekortene, for det er det ikke sikkert jeg får tid til før om lenge hvis ikke jeg gjør det idag.

Når det gjelder forestillinga vi holder på med nå, så er det vår klasses tolkning av "En midtsommernatts drøm" av W. Shakespeare. Alle er hjertelig velkomne til å komme og se på. Det er i teatersalen på HiA fredag 8. kl 12 og 15, lørdag 9. kl 17, og søndag 10. kl 14. Det er gratis, og det blir gøy! (Håper jeg, hehe. Satser på det!) Igår brukte vi dagen på å sy kostymer. Julemusikk, buksemønstre, nervøs fløyel og sytråd... Jeg er ikke akkurat noen kløpper når det gjelder å sy, så hvorfor jeg meldte meg på kostymegruppa er for meg et mysterium, men pytt sann. Gjorde da noe fornuftig. Spennende å se hvordan stykket faktisk blir, og håper noen har lyst til å komme og se på.

Trøtte tanker...

2006-11-29T21:13:00.000+01:00

Hm... Så satt jeg her da... Under dyna, i sofaen, og prøver å la vær å sovne... Så forferdelig trøtt! Begynte på skolen kl åtte idag tidlig, og var hjemme halv åtte igjen... Lange dager nå. Vi holder på å sette opp en forestilling vi skal vise helga 8.-10. desember (hjertelig velkomne til å komme og se på!), og det er jo ikke så lenge til, og det er ganske mye som gjenstår, så jeg regner ikke med å være så veldig mye hjemme de neste par ukene. Når vi er ferdige med å vise denne forestillinga, går vi rett på praktisk eksamen på mandag 11. desember, og holder på med det ei uke. Men da, fredag 15. desember, på ettermiddagen, da er det endelig juleferie! Da skal jeg sannelig slappe godt av!
Men nå sitter jeg altså her og prøver å holde meg våken. Føler det er litt tidlig å legge seg inn i senga, men jeg vil heller ikke sovne på sofaen, for det er for kort tid til jeg burde legge meg for å sove... Men øyelokkene er så forferdelig tunge, og lite samarbeidsvillige. Tenkte jeg skulle prøve å ikke høre på den stemmen som alltid sier: "Jammen, jeg skal jo bare hvile øynene littegrann..." Tenk - den faller jeg for hver bidige gang jeg. Helt utrolig. Men det prøver jeg altså å unngå nå. Hm... Kjenner stemmen har begynt, og spørs om ikke jeg gir etter snart.
Det er litt godt også da!

Early in the morning...

2006-11-28T08:18:00.000+01:00

Ja, sånn så det ut i sommer da det var tidlig på morraen. Nå er det heller litt mer sånn mørkt liksom... Men det gjø'kke no, for det er koselig det også. Nå må jeg på skolen. Ha en fin dag!

Flaut!

2006-11-19T15:28:00.000+01:00

Man vet man har lite lyst til å skrive oppgave når man blir sittende og se på NM i discodans på tv...

Hjemmeeksamen og støvsugersyndromet

2006-11-16T14:37:00.000+01:00

Det er merkelig hvor fristende det er med husarbeid når man har hjemmeeksamen... Man vet at man må skrive ferdig den oppgaven uansett, og tirsdag kl. 15.00 må den være levert på internett, men likevel er det så forferdelig vanskelig å komme igang...

Igår forbarma jeg meg over klesvasken som ikke hadde blitt tatt hånd om på en god stund. Og da det var gjort, tok jeg en tur på sørlandssenteret sammen med ST for å shoppe inn stæsj fra hobbybutikken til å lage julekort. Hehe... Det er jo så mye koseligere å lage julekort enn å skrive eksamensoppgave... Klippe og lime, med deilig julemusikk i øret... Ah, lykke!

Men idag kom oppgaven og beit meg i rævva igjen, så jeg får vel bare bli ferdig med den. Sukk.

Den søte juletid...

2006-11-13T19:20:00.000+01:00

Jeg ELSKER julen! Det er den koseligste høytiden jeg vet om. Familien samles, vi spiser god mat, vi pynter med lys og annet stæsj, og alt har bare sånn en god og trygg atmosfære.

Jeg vet om mange som syns det er altfor tidlig å begynne julen allerede. Og til mitt forsvar må jeg få si at bildene IKKE er fra i år, men fra i fjor, bare sånn at ikke dere tror jeg har blitt helt fullstendig gal... Hehe. Jeg venter med pyntinga og alt sånt til det begynner å nærme seg litt mer. Men jeg hører i skrivende stund på julemusikk, og koser meg stort med det.

Og det slår meg hvor heldig jeg er. Enda ett år har snart gått, og jeg får nok en gang lov til å samles med familie og venner, og nyte å ha tid sammen. Og jeg har tak over hodet, en mann jeg elsker, en pus jeg også elsker, og jeg har helsa i behold. Det er absolutt tid til ettertanke. Jeg setter sånn pris på det jeg har. Jeg er så takknemlig!

God bless us everyone!

Hva skjer med verden lissom?

2006-11-07T21:32:00.000+01:00

Hvorfor er det liksom blitt så himla lettvint og vanlig å skille lag? Føler vi er i en tid da det er omtrent like vanlig å skille seg som å skifte sokker. Hva er greia der?

Jeg har fundert litt på om det er hele denne "selv-realiserings"-greia. Folk som har holdt sammen i alle år skiller plutselig lag, for nå er det på tide for den ene, eller begge parter å skulle realisere seg selv... Leve livet liksom, og gjøre som en selv vil. Ække det litt egoistisk da?

Ikke misforstå - jeg er helt for at folk som lever i forhold som er preget av vold eller konstante svik skal få skille seg eller bryte ut av forholdet. Men de som skiller lag fordi de har blitt lei, eller fordi det er små hindringer i veien... Det blir litt for lettvint, spør du meg.

Jeg beveger meg kanskje på fryktelig tynn og skrøpelig is her når jeg tar opp dette. Det er veldig lett å tråkke noen på tærne innen dette temaet, men jeg lurer rett og slett på hva som er greia. For man begynner jo å lure litt på hva som skjer. Hva er det som gjør at jeg og Svein Terje klarer å holde sammen fremfor andre par? Vi har hatt vår del av problemer og vanskeligheter, og vi har jo bare vært gift i rett over tre år. Jeg tror ikke vi er ferdig med problemene, for å si det sånn. Flere vil nok komme, og mange ganger ønsker man å gi opp. For det er jo så fryktelig mye enklere å kunne bestemme alt selv, ikke sant? Slippe å tenke på noen andre enn seg selv. Kun ha seg selv å ta hensyn til. Joda, jeg ser den. Jeg gjør det. Men det er da en grunn til at jeg valgte å gifte meg med nettopp Svein Terje!

Jeg var i et bryllup i sommer, hvor presten sa noe jeg syns var veldig smart. Hun sa noe sånt som dette: Dere vil mest sannsynlig senere i livet treffe noen andre som dere føler dere like gjerne kunne ønsket dere å være sammen med, noen som dere kommer godt overens med, og har mye til felles med. Men idag tar dere et VALG. Dere velger idag å dele resten av livet med hverandre.
Og det syns jeg var så godt sagt! For det er jo det vi gjør hele tiden - vi tar valg. Og ofte tenker man kanskje ikke så godt gjennom konsekvensene av det man velger, men det er det kanskje på tide å begynne å gjøre. Eller hva mener dere?

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å leve sammen. Jeg vet det av erfaring. Men nå er jeg da så griseheldig at jeg har en elskelig mann som viser så stor innsatsvilje for at vi skal kunne ha det så bra som mulig. Og vi har det som regel veldig bra. Men noen ganger har vi våre fighter vi som de aller fleste andre, men der det virker som om dagens samfunn mener det er lettest å skille seg, har jeg og Svein Terje en litt annen oppfatning - nemlig at man er nødt til å kjempe. Av og til må vi kjempe hardt, av og til bare litt, men poenget er at vi vet vi har tatt et valg, som vi står ved, og vi er villige til å kjempe hardt for at kjærligheten skal seire. (Om jeg får lov til å bruke en klissete klisje, hehe.)

Jeg skjønner altså at veldig godt at forhold/ekteskap byr på en mengde utfordringer, og at det kan virke som den letteste utveien å skille lag, og det er det nok også. Men hva med å stå for de valga vi har tatt, og faktisk PRØVE litt hardere? Jeg bare spør...

Og etter det torden-innlegget håper jeg virkelig virkelig at jeg er sterk nok selv til å stå for mine valg, og at jeg og Svein Terje lever lykkelige sammen alle våre dager! Jeg er i hvert fall mer enn villig til å slå et slag for kjærleika!

P.S. Jeg vet at ikke det er så svart-hvitt som jeg har fremstilt det som, men det er vel gjerne derfor jeg tar det opp, og spør... Bare så ikke jeg støter noen uten grunn her.

Ventetid...

2006-11-05T16:08:00.000+01:00

Aaah, helg!!!!

2006-11-04T11:22:00.000+01:00

Deilige, deilige helg! Slappe av med dyne i sofaen, fyr på peisen, og pus malende ved føttene mine. Eneste minuset er at ST er på jobb.

Denne uka har vært så annerledes. Har faktisk vært på skolen hver dag, og vekkerklokka har stått på tidlig hver dag også. SJOKK!!! Vi har hatt gruppearbeid i barneteateranalyse, hvor vi skulle lage et foredrag vi skulle fremføre for klassen som eksamenskrav. Min gruppe var så sikre på å få ikke-bestått, men det gikk faktisk! Vi hadde et bra foredrag syntes vi selv, men var litt usikre på om lærerne mente det samme. Hehe. Men det gikk heldigvis bra, så nå kunne vi endelig ta deilig helg! Nå er det ikke skole før tirsdag igjen, men allerede på fredag er det nytt eksamenskrav igjen. Da er det klovn vi skal gjøre oss ferdige med, så jeg må bruke helga på å finne kostyme til klovnen min. Kan bli artig.

Etter klovne-eksamenskravet, går det rett videre på hjemmeeksamen (essay), som går videre i et litt større teaterprosjekt, før vi skal ha praktisk eksamen. Og så... ER DET JUL!!! Jippi! Jeg gleder meg! Jul er fantastisk!

Men frem til da skal jeg forhåpentligvis kose meg med de resterende tingene på skolen. Og ikke minst skal jeg kose meg glugg denne helga! Ønsker en fantastisk helg til alle!

Skal vi danse?

2006-10-27T20:28:00.000+02:00

Jeg sitter i skrivende stund og ser på "Skal vi danse?" på tv. Min absolutt personlige favoritt denne sesongen er Kristian Ødegård. Jeg håper av hele mitt hjerte at han vinner, fordi jeg syns rett og slett han er gørr-flink!
Når det er sagt... Så må jeg bare bøye meg i støvet for bokser Steffen Tangstad. Jeg blir helt rørt jeg, når jeg ser dypt inne under det harde og stive skallet hans at han virkelig syns dette er gøy, og at han har glede av programmet. Som han selv sier: "Jeg nyter det."
Så om jeg kan få lov til å ønske meg en finale, så blir den med Kristian Ødegård og Steffen Tangstad, hvorav jeg ønsker at førstnevnte vinner. Steffen Tangstad ønsker jeg bare at skal komme lengst mulig fordi han så tydelig setter pris på det han får lære.
Så det så!

FFF og biltrøbbel

2006-10-23T22:09:00.000+02:00

Det er da jeg føler jeg står opp for tida - FFF (Før Fuglane Fiser). Jeg står nok ikke opp tidligere enn andre, og for å være helt ærlig så er det så lite tidlig i forhold til mange andre, at jeg ikke tør å si når jeg står opp. Hehe. MEN, jeg føler altså at det er fryktelig tidlig. Og det er jo både fordeler og ulemper med å stå opp tidlig. Fordel: man får ganske så mye mer ut av dagen enn om man sover til langt utpå ettermiddagen! Ulempe: Jeg sovner som regel på sofaen når jeg kommer hjem, og det er ikke alltid jeg klarer å våkne så fort igjen, så da har jeg "mista" de timene i søvn likevel...
Idag lurer jeg faktisk på om jeg klarte å sove i to timer på sofaen før jeg endelig klarte å komme meg opp fra den. TO TIMER!!! Det er jo galskap! Men det er godt også.

Igår skulle jeg ned til byen med bilen. Da jeg var i tunnellen inn til sentrum, skjedde det no skikkelig kjipt. I de veldige svingene klarte jeg å miste kontrollen over bilen. Den skjente ut til den ene sia (ikke mye, men nok til å kjenne at jeg ikke hadde kontroll), så fikk jeg den til å skjene den andre veien... Jeg får helt panikk av sånt jeg. Men på ett eller annet vis klarte jeg å holde hodet kaldt, og fikk bilen på rett kjøl igjen. Jeg ante ikke hva som egentlig hadde skjedd, men trodde jeg hadde kommet inn i svingene med for høy fart, og at det var litt glatt i tunnellen. (Det var nemlig litt vått). Jeg satt i lyskrysset rett utafor tunnellen og skalv og venta på grønt lys. "Bare hold deg rolig, og kom deg dit du skal." tenkte jeg. Jeg skulle treffe gubben en annen plass. Da jeg kom ut av bilen så jeg jo at et av de bakre dekkene var padde-flatt. Jippi... Vi heiv på nødhjulet (noen har reservedekk - vi har et så bittelite og rart og merkelig dekk i bagasjerommet, at det kan ikke sees på som noe annet enn nødhjul...), og turen gikk ut på Hjulius i sørlandsparken hvor svogeren min jobber. Han lappa dekket vårt, og satt det på igjen. Kjempefint, tenkte vi.
Idag da jeg var på skolen fikk jeg telefon fra ST (gubben). Dekket var padde-flatt igjen, og han skulle være i et møte om få minutter. Han hadde kanskje vært litt sent ute i utgangspunktet, og kom ut og så at dekket var flatt. "Jaja," tenkte han. "jeg rekker å skifte til nødhjulet." Han åpnet bagasjerommet, men der lå det jo ikke noe nødhjul, for det hadde vi glemt på Hjulius i sørlandsparken... Er det mulig? For en flaks. Hehe.
Nå er nødhjulet endelig hjemme igjen, så nå må vi hive på det så fort ST kommer hjem fra jobb (Jeg KAN skifte dekk altså, det er bare det at bilen står så kjeitete til på GRUS, og det er veldig mørkt ute...), også må vi kjøre vår bil og ST's pappa sin bil (ja, han fikk låne den idag), opp til Øvrebø, og så i morra må vi også kjøre litt rundt på nødhjulet, til jeg kan dra til svogeren min igjen, så skal han bytte ut begge bakdekkene for oss. JIPPI!!! Det blir bra.

EU-kontroll senere denne uka... Spørs om den blir godkjent, stakkars bilen vår. Den begynner vel å ta litt kvelden. Wish us luck!

MY HERO:

Høstferiens prosjekt

2006-10-14T12:32:00.000+02:00

Jeg har et lite prosjekt på gang i ferien. Lese pensum, spør du? Neida. Alt annet enn det. Så da har jeg satt igang med å rydde rommet mitt. Jeg er nemlig så priviligert at jeg har fått et rom i huset som er bare mitt. Der kan jeg ha det akkurat sånn som jeg vil ha det, uten innblanding fra andre. (Mannen min har også et sånt rom altså, så det er ikke bare meg...) Men så heldige er vi altså, at vi har masse plass til disposisjon i huset vårt.

Men så er det det med å utnytte plassen til noe positivt da... Jeg har, i de to årene vi har bodd her, bare stappa mer og mer rot inn på det rommet. Du vet, sånn ting du helst bare vil utsette til et senere tidspunkt, og siden man da har et rom som har en dør som kan lukkes, så havner det veldig fort der inne. Nå var det så fullt av esker, julepynt, papirer og søppel (!), at jeg måtte ta affære. Det var faktisk ikke mulig å se gulvet der inne... Og det er ille!

Dessuten fikk jeg til bursdagen min i mai (altså lenge siden...) en hylle av mamma og pappa. Kjøpt på IKEA, valgte den selv. Gledet meg til å få den opp på rommet. Men det har liksom ikke vært noe vits i å prøve å sette den sammen enda, fordi det ikke fins plass til den der inne. Så nå var det på høy tid å gjøre noe.

Min strategi for å tvinge meg selv til å gjøre dette, var å flytte ALT rotet ut i ganga, altså inngangspartiet vårt. Det er mindre levelig enn å ha det studd vekk på rommet mitt, så da var jeg liksom plutselig nødt til å ta et tak.

Man finner mye rart når man rydder gjennom esker fra barndommen og tenårene. Alt fra bursdagskort fra jeg fylte fem år, til lapper skrevet på ungdoms-/videregående skole, karakterbøker, og ting og tang (ingen) folk har bruk for...

Men uansett, så har jeg faktisk kommet ganske langt. Gulvet er igjen synlig på rommet mitt, det står bare bittelitt rot igjen i ganga, hylla er satt opp (på egenhånd, bare litt starthjelp fra min søster), og det gjenstår bare litt gjennomrydding i papirer jeg ikke orket lese gjennom. Deilig!!!

Nå skal jeg forhåpentligvis snart gjøre det koselig der inne i tillegg. Finne frem pynteting, stearinlys, og henge opp bilder etc. Det blir digg! (så gjenstår det bare å se om det blir to år til neste gang jeg får gjort no der nede....)