Dag 7: Stjernetegnet ditt, og om det passer personligheten din

OK, så her måtte jeg gjøre litt research, for er det noe som bryr meg midt på ryggen, så er det sånne horoskop-greier. Så æ he rett å slett guuugla litt. Og her er det som sto:

Tyren
Fysiske kjennetegn:

• En tyr har ofte jevn og god hud
• Mørkt hår og klare øyne er også ofte et kjennetegn
• Har ofte en "stutt" kropp med veldefinerte muskler

Mentale kjennetegn:

• Har stor tålmodighet og står støtt gjennom de fleste utfordringer og situasjoner
• En kvinnelig tyr er ofte konservativ og har en sterk viljestyrke
• Blir aldri lurt med på noe hun ikke i utgangspunktet har lyst til

En kvinnelig tyr holder seg rolig og blir sjelden eller aldri fyrt opp til å si eller gjøre noe dumt. Hun har også en sterk moral, er til å stole på, og er den perfekte mor og kone.

Hun er ikke den man finner oftest på byen, og liker seg best i sofakroken. Når hun blir forelsket er hun veldig romantisk, men det skal litt til før hun faktisk faller for noen.

(Hentet fra www.kvinneguiden.no)

Hm, her var det mye å ta tak i kjenner jeg. "Jevn og god hud" - jo, den er helt ok den. Har vært heldig med ganske grei hud, men jeg får da kviser, og nå begynner til og med rynkene å komme. "Mørkt hår og klare øyne" - I mange, mange år har jeg jo farget håret mørkt, men er nå blond igjen (men på etterveksten ser jeg jo at jeg ikke er så blond som jeg vil ha det til... Er faktisk litt mørk). Klare øyne? Jeg har ihvertfall store øyne. Store, blå øyne. "Stutt kropp og veldefinerte muskler" - Hva i alle dager betyr "stutt"?!? Og muskler finnes jo ikke.

"Stor tålmodighet og står støtt gjennom de fleste utfordringer og situasjoner" - feil, feil, FEIL! Jeg finnes ikke tålmodig! Har ikke et eneste tålmodig bein i kroppen. Og jeg vil våge å påstå at etter jeg ble mor finnes det omtrent ikke en eneste utfordring eller situasjon jeg føler jeg gjennomfører på noensomhelst stødig måte. Jeg føler meg konstant ustabil, usikker, og fullstendig uforberedt på livet.

"Konservativ og sterk viljestyrke" - hm, ja kanskje det? Jeg vil nok ikke plassere meg blant de mest konservative, men jeg er heller ikke av de mest liberale. Sterk viljestyrke... Vil heller si sterk vilje, og droppe styrke. Det er en grunn til at jeg har gått opp 30-40 kg de siste 10 årene - her er det ikke mye viljestyrke å spore! Men sterk vilje? Joda, det skal jeg heller ta på meg.

"Blir aldri lurt med på noe hun ikke i utgangspunktet har lyst til" - nei, der kommer vel den sterke viljen inn igjen. Jeg kan bli riktig så trassig rett og slett, når jeg blir forsøkt lurt til å gjøre noe jeg ikke vil. Og når jeg nå bekrefter denne påstanden, så er det ikke med lett hjerte. Det er ikke et av mine mest positive trekk det der.

Jeg blir også egentlig ganske fort fyrt opp til å både si og gjøre dumme ting, og forholder meg slett ikke rolig. Heldigvis har jeg folk rundt meg til å dempe meg bittelitt før jeg buser ut med ting jeg mest sannsynlig ville angret på. Jeg har ikke tidenes sterkeste moral, jeg håper jeg er til å stole på, og føler meg langt fra som den perfekte kone, og langt fra den perfekte mor. Jeg var nok en flinkere kone før jeg ble mor tror jeg. Men etter 16 mnd som mor befinner jeg meg fremdeles på en litt sånn udefinerbar plass i livet. Jeg passer ikke helt inn, og føler ikke jeg mestrer det i det hele tatt. Jeg syns det er slitsomt, til tider kjedelig, og bare så uendelig annerledes enn hva livet var. Også er det til tider veldig koselig og gøy, og jeg er stolt som bare det når han gjør noe artig eller er superflink. Men det er akkurat som om livet er bittelitt på vent nå, mens jeg venter på at jeg skal bli flink til å være mor. Jeg trodde det skulle komme veltende innover meg idet navlestrengen ble kutta, men den gang ei. Jeg er konstant usikker, har konstant dårlig samvittighet for ett eller annet, og tenker at "Stakkars lille gutten min, han hadde fortjent bedre!" Og det er en ganske utmattende opplevelse. Men jeg velger å tro at øvelse gjør mester, og at det kommer til meg etterhvert.

Den siste biten orker jeg ikke forholde meg til akkurat nå kjenner jeg, for jeg er trøtt, innlegget har allerede blitt altfor langt, lillegutt er syk og griner i eninga, og jeg burde ha lagt meg for lengst. Konklusjon, spør du? Hm, trekk konklusjonen selv du, og hjelp meg til å finne ut om stjernetegnet passer personligheten min eller ei. Hvem er det egentlig som finner på hva slags personligheter de forskjellige stjernetegnene skal ha?!?