Dag 10: Diskuter din første kjærlighet og ditt første kyss

Nå må jeg rett og slett tenke meg om litt, om jeg kan snakke om samme person på begge de tingene... Jeg har alltid vært et kjærestemenneske. Trives best i tospann. Da jeg begynte på barneskolen var jeg ganske forelska i nabogutten, Fredrik, som også gikk i min klasse. Og jeg sendte lapper opp og i mente til Fredrik hvor jeg spurte: "Skal vi være sammen?". Det var dårlig med respons. Men en dag fikk jeg endelig et etterlengtet svar: "Ja, men slutt å mas!". Sjarmerende. Jeg ble overlykkelig jeg. Var ikke så kravstor den gangen. Vi tok følge hjem fra skolen så å si hver dag, sammen med en annen nabogutt fra samme klasse, Magnus. Sånn i 3. klasse en gang tenker jeg, gikk vi hjem alle tre, hvor jeg og Fredrik fortalte Magnus at vi var kjærester. Det mente han ikke kunne stemme, for vi kyssa ikke! Og da forklarte Fredrik det så fint: "Nei, men vi er ikke SÅNN kjærester." Nei, vi var nok bare sånn vennekjærester vi. Og etter noen år fikk jeg høre at han hadde opptil flere kjærester samtidig. Men vi hadde mye gøy.

Da jeg gikk på ungdomsskolen begynte maratonet. Min første kjæreste var Alf. Vi var ikke sammen spesielt lenge. Kanskje 10 dager. Jeg tror ikke vi kyssa. Kan ikke huske det ihvertfall. Det var typisk flaut å gå sammen, og da vi drista oss til å sitte ved siden av hverandre da vi skulle se film på Yngres, følte vi oss skikkelig skikkelig modige. Eller, jeg kan igrunn bare snakke for meg selv, for det var ikke så mye vi pratet sammen.
Videre ble jeg sammen med fetteren til Alf; Anders. Han var jeg sammen med noen måneder. Mitt første "langvarige" forhold. Her fikk jeg nok også mitt første kyss. Jeg kan ikke huske verken hvor eller når. Anders har i senere tid kommet ut av skapet. :) Håper ikke det var jeg som fikk ham til å tippe over. Men det skal sies at vi hadde mye koselig sammen! Jeg følte alltid at vi ville forskjellige ting, though, og det frustrerte meg masse! Nå i ettertid ser jeg jo at vi ikke nødvendigvis ville forskjellig, men kanskje rett og slett det samme - finne oss en gutt å bli glad i.
Etter Anders var jeg sammen med fetteren til Alf og Anders, nemlig Andreas. (Føler jeg brukte bokstavrim-metoden på datingfronten...) Og her har vi nok muligens kommet frem til min første kjærlighet. Andreas, altså. Han var nok litt drømmemann. Jeg kan fremdeles huske hvor det første kysset med ham skjedde. Dels fordi det var etterlengtet og spennende, og dels fordi jeg ALDRI kommer til å glemme tungekyssmetoden hans. Det er faktisk bare noen få uker siden jeg mintes kyssene til Andreas - med enorm latter! Hjelpes! Om ikke jeg hadde pusset tennene på forhånd, så er jeg rimelig sikker på at tennene var rene etter å ha kysset Andreas. Tunga gikk som en propell på innsiden av leppene mine, men på utsiden av tennene. M E R K E L I G opplevelse. Men jeg visste ikke om noe annet! Jeg trodde antagelig at det var sånn det skulle være. Var ingen svoren fan, men tenkte at "jaja, så det er sånn det er ja". Har jo skjønt i ettertid at det ikke var helt sånn det skulle være. Haha. Men bortsett fra tungekyssinga: jeg var så sykt glad i Andreas! Jeg husker ikke helt hvor lenge vi var sammen, men det var en relativt kort affære. Men likevel tok det så veldig lang tid å komme over Andreas. Han dumpa meg, og det var vondt! Jeg var knust lenge, og jeg har bare gode minner fra Andreas. Ja, han var nok min første kjærlighet.

Resten: er historie!