Er litt komplisert igrunn. Jeg kjenner jeg blir litt frustrert over at religion er roten til så mye sprøtt. Til så mye hat og vold og kjipe greier. Og jeg syns det er vanskelig at det finnes så mange forskjellige syn, for jeg må ærlig innrømme at det å tro "blindt" på en retning er ganske vanskelig. Jeg tror på Gud, Jesus og Den Heilage Ande, det har jeg gjort fra jeg var liten. Men det blir et problem for meg å si at "det jeg tror på er det eneste rette", eller "du tar feil i hva du tror på". Det fungerer liksom bare ikke i min verden.
Jeg har nok et litt småstrevsomt forhold til det hele, og er kanskje litt på "utsetteren" med å ta et høyt, klart, tydelig og rungende standpunkt. Det er mer behagelig å skyve det litt foran meg... Det krever så masse av meg, og det er kanskje ikke så vanvittig mye igjen av meg for tida. Litt sånn småbarnsmor-i-ny-jobb-og-helt-ny-fase-av-livet-periode. Men kanskje det var nettopp nå det hadde vært viktig å ha tatt et standpunkt?
2 comments:
må en ta no valg da? Artig blogg du har forresten ;)
For meg føles det egentlig litt viktig å ta et valg ja, men det er det jo sikkert ikke for alle. :) Og takk!
Post a Comment