Det begynner å bli et liv - det begynner å ligne en bønn.

På lørdag var jeg så heldig at jeg fikk oppleve Ole Paus live på Kick, og det var en fantastisk opplevelse. Jeg hadde helt glemt hvor fine tekster han lager. I 1998 kjøpte pappa en plate med Ole Paus og Oslo Kammerkor; "Det begynner å bli et liv - det begynner å ligne en bønn.", og den hørte jeg masse på da. Nå har jeg vært i CD-samlinga til pappa igjen, og lånt den med meg, og fikk lyst til å dele en av tekstene med deg som titter innom bloggen:

Som en storm

Som en storm skal det være, som en storm.
Som en storm skal det være, som en storm.
Torden og lyn følger meg hjem,
himmelen er full av lys og folk når jeg når frem.
Som en storm skal det være, som en storm.

Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet.
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet.
De vil hilse meg velkommen alle de jeg har kjent,
alle de jeg husker og alle de som jeg har glemt.
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet.

Jeg er ikke redd for reisen, jeg er ikke redd.
Jeg er ikke redd for å reise, jeg er ikke redd.
Jeg har reist hele livet, over land, over sjø,
jeg har reist hele livet for å lære meg å dø.
Jeg er ikke redd for å reise, jeg er ikke redd.

Han vil se meg når jeg kommer, han vil se.
Han vil se meg når jeg kommer, han vil se.
Det hender at folk her nede spør om jeg er frelst,
men sånt noe diskuterer ikke jeg med hvem som helst.
For han vil se meg når jeg kommer, han vil se.

Jeg er klar for å dra nå, jeg er klar.
Jeg er klar for å dra nå, jeg er klar.
Hvis noen gråter over meg så hold opp med det der,
jeg er bare oppi himmelen, jeg venter dere der.
Livet var et spørsmål, døden et svar.

(Ole Paus)

Litt dystert tema kanskje, men godt sagt. :)

Om å være gravid og sliten, og å ha dårlig samvittighet for det...

Da er jeg inne i uke 22 av ca 40, og dermed passert halvveis i svangerskapet. Å være gravid er annerledes enn jeg så for meg, og har bydd på noen uforutsette følelser og reaksjoner. Det som har overrasket meg mest er hvor trøtt og sliten jeg er hele tida. Jeg ante virkelig ikke at det var en bivirkning; det var ingen som fortalte meg om det før jeg ble gravid. Jeg er ikke tidenes kvikkeste og raskeste og mest energirike person fra før, så når jeg nå er omtrent uten energi skal det ikke så fryktelig mye til før jeg føler meg utslitt...

Å fullføre PPU-studiet gikk akkurat, men det var på hengende håret. Å gå ut med D i generell pedagogikk er ikke noe jeg syns er veldig stas, men det ble nå en gang bare sånn i år; at energien til å lese og konsentrere meg var fullstendig fraværende. Så var endelig skolen ferdig, og sommeren ligger foran meg. Jeg har vært ei uke i Spania, noe som ikke var helt det jeg karakteriserer som en avslappende ferie, men shit au. Det var sol og sommer og deilig lell. Så kommer jeg hjem igjen og er spent på vaktlista for sommerjobben, og har et lite håp om at det akkurat i år kanskje ikke skulle være så fryktelig mye jobb til meg. Men det er det, og den ene ferieuka jeg har gitt beskjed om at jeg ville ha i år er allerede brukt opp. Jeg er satt opp med klar overvekt av kveldsvakter fremfor tidligvakter, og de neste 9 ukene skal jeg jobbe 6 av 9 helger. Da gjenstår 3 frihelger, hvorav to av dem har jeg spurt om å få fri pga bryllup. Altså gjenstår det én helg denne sommeren hvor jeg ikke har en eneste plan. Annet enn å kanskje få med meg noen konserter på Canal street.

Ja; jeg vet at dette høres ut som noe skikkelig sutring, og det er vel i bunn og grunn det det er også. Å få sommervaktlista i går ga meg en skikkelig knekk, og tok fullstendig motet fra meg, og alt jeg klarer å tenke er: "Dette går bare ikke!" Men i samme øyeblikk føler jeg meg så latterlig svak. Har ikke jenter/damer vært gravide og født barn, og samtidig jobba omtrent helt til de ligger på fødestua, i alle år? Mange gjør det til og med uten å sutre. Så hvorfor skal jeg - som ikke engang har vondt noen plass fysisk foreløpig - være den verste sippegurien av alle?!? Hvorfor skal ikke jeg klare det? Så sitter jeg igjen da; med et utslitt hode, motløs av tanken på å skulle gå på jobb, og med verdens verste samvittighet for at jeg føler det sånn. Og motet forsvinner stadig mer, bit for bit.

Jeg skal bli mamma!

Ting skjer! Endelig er jeg i tolv uker på vei og kan dele det med alle: Jeg skal bli mor! Og det er stor stas i heimen! :) HURRA!

Artister jeg har store problemer med å takle:

• Mary J. Blige
• Missy Elliot
• Akon

Forøvrig lar jeg meg fascinere av fenomenet Pussycat Dolls, hvor det er EI av SYV jenter som faktisk synger, mens de resterende seks bare deiler seg i bakgrunnen. Jeg har heller ikke overdreven sans for metal-band med veldig lys skrike-stemme. Sånn... Da har jeg fått ut det. Skal ikke se bort ifra at det kommer en oppfølger på denne. Det kan skje rett som det er.

Godt nytt år folkens!

Måtte 2009 bli fylt med glede og lykke for alle! Nyttårsaften ble det feiret bryllup for Tine og Tom, og her er noen bilder fra den store dagen:

Den gode musikklærer

Ja, hva kjennetegner en god musikklærer? Det prøver jeg å finne ut av og skrive om i min første mappeoppgave på PPU-studiet. Søren ikke lett. Noen innspill? Hva likte du/likte du ikke ved musikktimene på ungdomsskolen? Hva føler du er viktig med musikkfaget i skolen? eller hva slags tanker har du generelt om musikkfaget i skolen? Bør vi beholde det eller droppe det? Hvorfor?

HJÆLP! :)

Å blogge det er som å trene...

...det er gøy i begynnelsen, men utrolig vanskelig å fortsette med... Eller noe sånt.

Har vært seks uker i praksis på ungdomsskole nå, og de ukene har bare flydd! Det har gått bedre enn forventet, men har endel å lære enda kjenner jeg. :) Nå er det tid for oppgaveskriving og annet skolearbeid, og da blir det plutselig veldig lett å heller blogge. haha.

Jula nærmer seg med stormskritt, og det gleder jeg meg veldig til! Jeg skal prøve å få meg litt fri fra Rimi-jobbinga i jula, så jeg kan kose meg med min kjære mann, og mine venner og kjente. Dessuten skal jeg være forlover i bryllup på nyttårsaften, som jeg også gleder meg veldig til! Det blir artig. Gleder meg stort til julegaveshopping og fyr i peisen og tente lys rundt om i stua etc. Jeg ELSKER jula, og ønsker den velkommen med vidåpne armer! :)

P.S. Er det bare meg som må ha opptil flere forsøk på å "angi bokstavene som de vises i bildet"?!? Ædde muuuli?!?